Røros kommune har pengene, men bruker dem feil

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Overskriften er et sitat fra statsforvalterens representant slik det ble referert i pressen etter besøk i kommunen. Uten å ha innsikt ut over pressens jevnlige reportasjer så deler jeg denne, etter min mening, treffende beskrivelsen.

Dette underbygger jeg blant annet med snarvisitten innom ROBEK for få år siden. Jeg tror økonomisk handlingsrom var årsaken til rask friskmelding av økonomien.

Nå gjentar historien seg, men med større alvor og konsekvenser. Da undrer jeg om politikere og administrasjon ikke evner å lære av begåtte feil/prioriteringer? 

Det er liten hjelp i å dvele ved tidligere prioriteringer, men fra tiden før Øverhagaen ble bygget «gikk praten» om dette var en riktig prioritering. Jeg spurte en tidligere lokalpolitiker hva han mente om riving av sykehjemmet. «Dem (kommunen) ska nå rive likast bygget dem har» var svaret. Så får vi bare håpe at ettertiden vil vise at Øverhagaen var riktig satsing. Bortfall av støtten til frivilligsentralen på grunn av  oversett søknadsfrist og omtrent 500.000 kroner tapt, ble forbigått i stillhet! Hvilken sektor måtte «blø» for å sikre videre drift? Jeg fristes å minne om et gammelt ordtak «jo flere kokker, jo mere søl». Beløpet tilsvarer forøvrig eiendomsskatt fra omtrent 50 huseiere! 

I lederen i Fjell-ljom 22. august påpekes antall lederstillinger i kommunen, mer enn 50 personer, som ikke vurderes i foreslåtte innsparinger. Dette er formentlig resultatet av politisk vedtatt «flat lederstruktur», men til hvilken pris? Vi bor tross alt i en kommune med omtrent 5.600 innbyggere. En kan undre om det er en måte å få høyere lønn til en eksklusiv gruppe. Her må politikerne i posisjon bokstavelig «brette opp armene» og få endringer. Oppsigelser må vurderes, men vil tro flere av disse lederne har relevant utdannelse for å jobbe «på gulvet» hvor det til enhver tid er underbemannet. Leser at Tromsø kommune må si opp 150 ansatte. De fleste lederoppgavene kan samles på få personer og i egenskap av høyere lønn kan vedkommende fortsatt ivareta oppgaver som naturlig tilhører fagområdet.

I Retten 27. august leser jeg om ordførerens foreslåtte innsparingstiltak. Det blir for meg på grensen til patetisk når jeg vet opposisjonen tidligere har foreslått tiltak som at FIAS overtar renovasjonen og det kommunale verkstedet opphører. Først nå når pengekassa bokstavelig er tom så innser politikerne i posisjon at de må vurdere å vike for prinsipper til fordel for økonomi. En kan si «bedre sent enn aldri», men jeg blir indignert når slike forslag ikke er blitt lyttet til tidligere. Hva har det nye, flotte verkstedet i beredskapssenteret kostet? Jeg tror ikke det finnes sammenlignbare kommuner som drifter eget verksted! Verkstedet burde vært nedlagt tidligere og selvfølgelig før det ble bygget nytt. Privatisering av vaktmestertjenester og anbud på vedlikehold av veier bør absolutt vurderes. Og jeg tilføyer privatisering av kommunale veier - Korsjøveien var tidligere privat.

I Fjell-Ljom 4. juli er det intervju med venstres P. A. Gjelsvik og ordfører der Gjelsvik nevner helseplattformen som en av flere årsaker til at kommunen igjen ble ROBEK. Ordfører tilbakeviser innføring av helseplattformen som medvirkende og framholder pensjonskostnader, vikarbruk og finanskostnader som hovedårsaker. Spesielt i helsefaglige spørsmål ville AP/SV være tjent med å lytte mer til Gjelsvik. Med all støyen rundt helseplattformen kunne i det minste ordfører gi en liten «flik av innrømmelse» av at innføring var forhastet. Her er vel viktigst å være lojal til Trøndelag Ap sitt prosjekt!

Dager før statsforvalterens inngripen ble det besluttet låneopptak på ytterligere 73 millioner kroner til barnehage og legesenter. Slik situasjonen er nå så bør en privat utbygger gis mulighet til bygg og drift av Ysterhagaen barnehage. Alternativt privat utbygger hvor kommunen er leier og driver. Jeg tror statsforvalter med tilbakevirkende kraft midlertidig må stoppe dette lånet. Inntil videre trengs låne- og renteutgiftene for om mulig å unngå og stenge ned sykehjemsavdeling og dekke løpende utgifter til drift. 

Os og Holtålen sliter også med økonomien, men jeg registrerer tross alt bestrebelser på vesentlig mer nøktern drift enn her på Røros. Eller sagt på en annen måte så «får de mer ut av pengene». Før Røros får økonomien under kontroll kan vi glemme at Os og Holtålen frivillig vil slå seg sammen med Røros. 

Avslutter med en oppfordring til medborgere i Røros om å engasjere seg. At kommunen har pengene, men bruker dem feil, er alvorlig. Det krever kursendring både politisk og administrativt, men uten engasjement frykter jeg «AP/SV-skuta» er lite villig til å endre kurs så det monner.