– Kanskje er tiden kommet for å trekke pusten en ekstra gang før kommunen bruker mer penger som man ikke har
TUNGE INVESTERINGER: Det nye beredskapssenteret i Gjøsvika er ei av flere tunge investeringer Røros kommune har gjort de senere åra. Stemninga var god da virksomhetsleder Frode Skogås i brann- og redningstjenesten, ordfører Isak V. Busch (Ap) og avsnittsleder Øyvind Unsgård i politiet sto for den høytidelige åpninga. Innleggsforfatteren mener de store investeringene er en del av forklaringa på at Røros igjen er en ROBEK-kommune.
Ingrid Hemming
Kjell Bakke skriver om kommuneøkonomien i dette debattinnlegget.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Så er igjen Røros kommune kommet på ROBEK-lista.
Årsak: Uforsvarlig drift og store underskudd.
Dette har vel ligget i kortene ganske lenge.
På drifta skylder man på budsjettoverskridelser som følge av utstrakt vikarbruk. Derfor må kommunen redusere kostnadene dramatisk de neste årene. Dette betyr dårligere service for oss som bor i kommunen, og færre ansatte i kommunen.
Av konkrete tiltak som diskuteres er å stenge avdelinger på sykehjem, redusere dagsentertilbudet på Øverhagaen, legge ned skole på Glåmos, sette ut innkjøp av verkstedtjenester til private (hvorfor da i det hele tatt bygge nytt verksted på beredskapssenteret?).
I tillegg har man ønsker om å selge kommunale bygg og aksjene i Ren Røros. Dette for å redusere lånebelastningen og renter og avdrag på lånene. (Og kanskje litt på vedlikehold, som man ikke har gjennomført på mange år.)
Samtidig legger kommunen planer for å bygge ny barnehage på Ysterhagaen og nytt legesenter. Dette vil gi økte lån på minimum 100 -150 millioner kroner inkludert alle kostnader som følger med. Dette på toppen av de 850 millioner kronene kommunen allerede har i lån.
Dersom man regner med nedbetaling over 30 – 40 år, vil dette kreve utgifter på minimum seks til ni millioner kroner hvert år med dagens og fremtidens rentenivå. Det tilsvarer fort 10 – 12 lærere eller sykepleiere som man ikke vil ha råd til å ansette eller beholde.
For meg henger dette ganske enkelt ikke på greip.
Hvilke jobber er det som skal bort for å redusere kostnadene nok til å oppnå drift i balanse? Hvilke tjenester vil vi miste? Og hvis det er så lett å redusere kostnadene, hvorfor har kommuneledelsen ikke gjennomført dette for lenge siden?
Jeg leste også en uttalelse om at vedtaket om nye låneopptak ble hastegjennomført før kommunen kom på ROBEK-lista, og at kommunen derfor ikke trengte godkjennelse fra Statsforvalteren til dette. Hvem er det kommunestyret lurer – andre enn seg selv? Lån skal tilbakebetales med renter, og pengene skal betales ut hvert halvår eller år – uansett om kommunen har dekning for sine lovpålagte tjenester.
Kanskje er tiden kommet for å trekke pusten en ekstra gang før kommunen bruker mer penger som man ikke har.
Med dette som bakteppe, vil jeg også sterkt anmode Røros kommune som hovedeier i Ren Røros AS å stemme for en opphevelse av klausulen om at bare beboere i kommunen som er strømkunder av Ren Røros skal kunne eie aksjer. Røros kommune har ingen slik begrensning på sine B-aksjer. Dessuten burde A-aksjonærene få mulighet til å selge sammen med kommunen.
Hvis kommunen selger sine aksjer til en større strømprodusent, vil A-aksjonærene fortsatt være innelåste i et underbruk av et selskap uten noen interesse for Røros. Aksjene vil i praksis være uselgelige og derfor bortimot verdiløse.
Kanskje burde kommunen huske at det er befolkningen på Røros som har bygd opp verdiene i Røros E-verk/Ren Røros, og at kommunen fikk sin aksjemajoritet på grunn av at kraftkonsesjonen ellers ville falle tilbake til staten.
Det eneste kommunen betalte var med retten til konsesjonskraft (som har hatt svært liten verdi det meste av de siste 50 årene, men har fått en høy verdi de siste par årene med høye kraftpriser).
