– Å føle seg som en milkshake på vei til jobb er ingen god opplevelse

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et debatt innlegg i Fjell–Ljom datert den 16. august tar Jon Anders Kokkvoll opp problematikken rundt kommunale veier. Det er et problem jeg deler fullt ut.

Kokkvoll mener at dette er et problem for både besøkende og fastboende. Jeg er mest bekymret for de fastboende som må ferdes på disse veiene hver dag og bedrifter som må frakte varer på disse veiene hver dag enn turister og besøkende. 

– Hver dag snubler en gående i ett av hullene i vegdekket

Kokkvoll mener at en biltur på kommunale veier i Røros kommune kan minne om Alf Prøysen sin sang «Hompetitten». En annen sang som kanskje også kan brukes i samme sammenheng er i bakvendtland. For det er rimelig i bakvendtland at folk i 2023 skal kjøre på veier der omtrent det eneste som gjenstår av bilen når du kommer hjem er hjulene for alt annet har rast sammen på grunn av dårlig veistandard. 

Når vi først er inne på sanger og veier er det en annen sang jeg kom til å tenke på. I Vidar Sandbeck sin sang pengegaloppen synger han at de penga er til bekymring for fattig og for rik. Det er en tekst jeg vil anbefale Kokkvoll og resten av Ap og Sv på Røros og lytte til. For i de fire siste årene virker det som dette er noe flertallet i kommunestyret ikke har bekymret seg nevneverdig for.

For ikke lenge siden valgte jeg å bosette meg ute i Bekkosen på Glåmos. Det kan jeg opplyse om ikke var på grunn av god veistandard. Å føle seg som en milkshake hver gang man drar til og fra jobb er ingen god opplevelse.

Skal vi ha tilflytting ute i distriktene i kommunen må vi ha barnehager, skoler, levende bygder med landbruk og arbeidsplasser og godt utbygd infrastruktur som gode veier, mobildekning og bredbåndsutbygging. Jeg skal gjerne bli med Kokkvoll og Ap på og bevilge penger til veiene i kommunen, men da må vi prioritere kommunale veier og ikke si ja til alt. 

Stein Petter Haugen 

3 kandidat Røros Senterparti