– Det beste er når vi må finne og bruke nye ord

«Beapmoegærjah» betyr direkte oversatt «Matbøker», noe Bendiksen syntes ble et godt alternativ til «Kokebøker».

– Betydning er viktig her, for det handler jo mer om mat generelt enn om bare den maten som skal kokes – helt bokstavelig, påpeker Bendiksen.

Gleder seg

Hver dag gleder Jenny-Krihke (24) seg til å gå på jobb. Hun er fra Glåmos, men nå bor hun delvis på Røros og delvis med kjæresten i Trondheim.

– Jeg er ansatt i full jobb som språkkonsulent, men akkurat nå har jeg studiepermisjon og jeg har en liten andel som fylkeskommunen har frikjøpt meg fra for å jobbe i samisk utvalg der. Fra sommeren av er jeg sterkere tilbake som språkkonsulent, forsikrer Bendiksen.

For hun gleder seg over muligheten til å jobbe som sørsamisk språkkonsulent, mye på grunn av gode kolleger, spennende oppgaver og varierte dager.

– Jeg får bruke, og ikke minst utvikle, sørsamisk språk hver eneste dag. Det er virkelig en viktig og spennende jobb, mener hun.

Jobben

I all hovedsak går jobben hennes ut på å oversette offentlig informasjon til sørsamisk. Det kan være alt fra skilt på bibliotek og sykehjem, til informasjon på kommunens hjemmesider og deler av kommunale planer og andre dokumenter. Og en god del flere ting, som for eksempel sosiale medier, der språk brukes.

– Sørsamisk er offentlig godkjent språk i Norge, og som forvaltningskommune skal Røros kommune svare sørsamiske henvendelser på sørsamisk. Jeg bidrar også i slike tilfeller, forklarer Bendiksen.

I tillegg har hun altså arbeid for fylkeskommune i samisk utvalg og hun oversetter barnebøker – og Bibelen – på fritida. Dessuten driver faren hennes med rein og hun bruker en god del på det også.

– Tida går unna, men jeg stortrives med varierte dager. På fritida må jeg trene litt, være sosial med venner og kjæresten, og så går det jo en del tid på pendlinga mellom byen og Røros, sier hun.

Språket

Det er liten tvil om at Jenny-Krihke Bendiksen er glad i sørsamisk språk. Hun stråler når hun får snakke om ords betydning, forståelse og innhold. Likevel er nok det viktigste for henne å ta språket tilbake, normalisere det og og gjøre det synlig for alle.

– Synligheten er så viktig. Få språket, og kulturen, fram i lyset, i synet på alle. Normalisere det slik at det ikke er noen grunn til gjemme seg fordi om man snakker sørsamisk, mener Bendiksen.

Derfor er hun stolt av å få jobbe i en sørsamisk forvaltningskommune med nettopp språket hun er så glad i. Lage skilt som vises i offentlige rom som legesenter og barnehage, bruke det på sosiale medier og informasjonsskjermer på kommunens vegne, se det i bruk og vite at hun bidrar til noe større enn «bare et skilt».

– Også innen barnevern, kulturprogram som på Storstuggu, Artug og UKM. Vi bidrar til å spre og vise fram sørsamisk, som er hjertespråket. Det er klart det er stas, påpeker Bendiksen.

Hun forteller at hun har sørsamisk tastatur på mobilen sin også.

– Og for ikke lenge siden tok Tesla Norge kontakt og ville ha hjelp til å sette sørsamiske navn på ladestasjonene sine. Det er jo stas at store amerikanske selskaper som Apple og Tesla bryr seg og engasjerer seg såpass. Og enda mer stas å kunne hjelpe dem med å få det på plass, sier språkkonsulenten engasjert.