–  Jeg blir skeptisk når argumenter rundt Fruhaugen bare synes å være negative

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Røros er det registrert ca 3.350 hytter, og disse er lokalisert over hele kommunen. Utbyggingen av disse hyttene har skjedd gradvis gjennom mange år og i en ganske beskjeden takt, og på den måten gitt grunnlag for etablering av mange lokale og små entrepenørbedrifter innen mange fagområder. Mange steder i landet har utbygging av store hyttefelt skjedd over få år og det har vært importert arbeidskraft for å gjøre jobben, og som har reist igjen når jobben var gjort. Slik er det ikke på Røros, mye av utbygginga og verdiskapninga har vært utført av lokale entreprenører, det være seg for eksempel elektrikere, malere, murere, snekkere, rørleggere og maskinkjørere. Disse utgjør en betydelig del av næringslivet i kommunen og gjør at det er enkelt å få god faglig hjelp til hele lokalsamfunnet når vi trenger det.

Dagens gjeldende arealplan for Røros kommune legger også opp til en videre forsiktig vekst i tilrettelegginga av mulige nye hyttetomter, både ved utvidelse av eksisterende felt og noen få i delvis nye områder. Alle forslagene har gjennomgått en grundig saksgang, både politisk og administrativt, før de ble endelig vedtatt av et enstemmig kommunestyre i 2021. Det er hevdet at sittende kommunestyre ikke har behandlet arealplanen mange ganger i inneværende periode. Nei det er jo helt naturlig, da det ligger til planutvalget/formannskap å foreta den løpende behandling, før den så blir endelig vedtatt i kommunestyret.

Jeg forundres over at det ved politisk behandling av videre utbygging av hytter i kommunen vår er valgt å se helt bort fra kommuneplanens arealdel som de enstemmig vedtok for bare litt over ett år siden. Kommuneplanens areadel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringa, og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringa av arealene.

Når nesten halvparten av kommunestyrets medlemmer til og med velger å stemme nei til å sende ut på høring et planforslag som ligger inne i arealplanen, da vitner det om en mangel på forutsigbarhet som jeg synes er skremmende. Skulle det i saksbehandlinga og i endelig reguleringsplan ikke dukke opp helt nye og ukjente forhold, så burde man påregne en stor sannsynlighet for at planen blir godkjent. Før endelig sluttbehandling av arealplanen i kommunen så hadde det gjennom mange år vært et stort trykk på kommunen for endelig å få på plass en langsiktig plan, og mulige utbyggere hadde fått beskjed om å smøre seg med tålmodighet og vente på ferdig plan. Da er det rart å oppleve at når den endelig kommer, så velger man å overse hva planen faktisk legger opp til. Arealplanen skal være en hjelp for politikerne i å treffe gode valg i arealdisponeringa og et viktig signal til lokalsamfunnet om hvordan fremtidig arealdisponering er tenkt.

Det sies at vi har en stor reserve av byggeklare tomter som vi kan dra veksler på i mange år for å ivareta alle lokale arbeidsplasser knyttet til bygging av hytter. Dessverre tror jeg ikke det er slik. Hadde disse ledige tomtene vært attraktive nok, så hadde de vært solgt for lenge siden. Det er argumenter både for og imot hyttebygging, men jeg blir skeptisk når det ved Fruhaugen bare synes å være negative. Mener å huske at det første argument som kom, var at det ville være en trussel for verdensarven, mens det nå synes bl.a. å være en trussel mot fremtidig utmarksbeite i området. Problemet er vel heller at det er for få som benytter de utmarksbeitene vi har i kommunen vår og som gjør at de sakte gror igjen. Det burde også være mulig å diskutere på saklig grunnlag uten å spekulere på alle mulige motiver for motpart. Påstander om at noen har «store lommer» og lignende utsagn burde ikke vinne frem!

Jeg er utrolig stolt over den flotte kommunen vår og veldig glad for at så mange har valgt nettopp vår kommune som den plassen de ønsker å bruke mye av sin fritid på. De er med og beriker lokalsamfunnet på så mange måter i tillegg til det rent økonomiske, og jeg blir bekymret når flere av dem i dag undrer på om de virkelig er velkomne på Røros. Gode rørosambassadører burde vi hegne om! Vi har det så fint på Røros at det burde være unødvendig å tvinge folk til å bo her (boplikt ved arv), og når det heller ikke blir mulighet til å få bygge seg en hytte i kommunen, så får man håpe at nabokommunene kanskje har plass…

Glåmos 05.09.23

Hans Vintervold