Gir NØVGS pålegg om retting etter mobbe-tilsyn

Rapporten fra Statsforvalteren avdekker flere regelbrudd fra Nord-Østerdal videregående skole (NØVGS). Statsforvalteren peker på unnlatelse av plikten til å melde fra dersom man mistenker at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, at skolen ikke sikrer undersøkelsesplikten og heller ikke igangsetter tiltak raskt nok når brudd på opplæringsloven blir avdekket. 

Fylkeskommunen har frist til 6. desember på å svare opp rapporten, før Statsforvalteren kommer med sin endelige rapport.

I juni fikk Statsforvalteren oversendt en sak fra Innlandet politidistrikt, med henvisning til opplæringsloven kapittel 9A. Tilfellet gjaldt NØVGS og Innlandet fylkeskommune som skoleeier. 

Seks meldinger på tre skoleår

Statsforvalteren gjennomførte deretter intervju i august med et utvalg ansatte, rektor, ansatte i administrasjonen i fylkeskommunen og fungerende tannhelse- og kompetansesjef. 

Foreldre og elever ble informert om tilsynet i et eget brev fra Statsforvalteren. Brevet ble sendt til foreldre og elever via skolen. 

– Rektor har delegert oppgaven med å ta imot meldinger til avdelingsledere. I løpet av de tre siste skoleårene finner vi i dokumentasjonen seks meldinger, disse er fordelt på to meldinger skoleåret 2021 og 2022, ingen meldinger skoleåret 2022 og 2023 og fire meldinger skoleåret 2023 og 2024. Det er vanskelig å lese ut av flere av meldingene om det ble meldt fra til rektor eller avdelingsleder så raskt som saken tilsier, påpeker Statsforvalteren. 

Peder Angel-saken:

Henlegger sak på bevisets stilling

Mangler dokumentasjon på oppfølging

Ifølge rapporten var NØVGS i juni 2022 kjent med mange uønskede episoder med og av andre elever. Et forhold ble meldt fra om allerede høsten 2021. En ansatt hadde ved flere anledninger skoleåret 2023 og 2024 blitt gjort kjent med at vedkommende elev fremdeles ikke hadde et trygt og godt skolemiljø. 

– Både eleven selv og medelever hadde formidlet informasjon til den ansatte om dette. Ansatt beskriver i intervju at det ble meldt fra til avdelingsleder. Det framkommer imidlertid ikke skriftlig dokumentasjon på at det ble meldt fra til rektor eller avdelingsleder ved de aktuelle tidspunktene skoleåret 2023 og 2024, påpeker Statsforvalteren. 

Politisjefen på Tynset:

– Vi vil etterforske så bredt, raskt og objektivt som mulig

Etterlyser enhetlig oppfatning 

I intervjuene kommer det videre fram at ansatte det siste skoleåret har snakket med elever som har tatt opp forhold og bekymringer knyttet til sitt skolemiljø. 

– Vi legger derfor til grunn at noen ansatte har hatt mistanke eller kjennskap til at elever ikke har det trygt og godt i et høyere antall tilfeller enn det som kommer fram av dokumentasjonen at det er meldt fra om. De ansatte forteller at de er opptatt av at saker skal løses på et lavest mulig nivå. Bekymringer drøftes for eksempel i klasseteam, med VIP-ansvarlig eller elevkontakten. Dokumentasjonen viser ikke at det er oppretta melding til rektor eller avdelingsleder, skriver Statsforvalteren, og etterlyser en enhetlig oppfatning blant de ansatte om hvordan og hvor raskt det skal meldes fra. 

Det foreligger totalt seks utfylte meldingsskjema for de tre siste skoleårene. Ett av varslene er underskrevet av rektor, ett av assisterende rektor og to av avdelingsleder. 

– De to siste meldingene er ikke kvittert med navn. Det kommer fram i intervjuene at oppgaven med å motta meldinger er delegert til avdelingsledere. Rektor forteller at hun ikke har oversikt over disse meldingene, skriver Statsforvalteren. 

Bekymra for høy terskel for å melde fra

I dokumentasjonen fra elevsakene er det ingen meldinger fra rektor til skoleeier de tre siste skoleårene. 

– Ut fra informasjon i intervju kommer det fram opplysninger om at en ansatt har meldt fra til avdelingsleder også ved en senere anledning enn høsten 2021. Dokumentasjon i tilsynet viser ikke at dette er skriftlig dokumentert av skolen. Dokumentasjon viser ikke at det gjentatt har blitt meldt fra til rektor i samme sak, påpeker Statsforvalteren. 

Statsforvalteren påpeker at terskelen for å melde fra kan være for høy for ansatte. Etaten vurderer samtidig at noen av styringsdokumentene rundt skolemiljø kan være misvisende. Funn i elevsaker viser at fylkeskommunens og skolens rutiner for å melde fra ikke har blitt fulgt av alle som jobber ved skolen. 

– Dokumentasjonen viser også at fylkeskommunen via sin internkontroll ikke har fanget opp disse avvikene, og har dermed ikke satt inn korrigerende tiltak for at plikten til å melde fra ivaretas, skriver Statsforvalteren. 

Etaten etterlyser oppfølging av gjeldende regelverk og plikten til å lage en skriftlig plan for oppfølging. 

Har utfordring rundt internkontroll

– Statsforvalterens tilsyn bekrefter at fylkeskommunen har system som bidrar til å sikre elevers rett til informasjon om et trygt og godt skolemiljø. Tilsynets funn gir oss en god anledning til å jobbe videre med å styrke og forbedre vårt arbeid på dette viktige området, slik at vi sikrer at elevenes rettigheter ivaretas på best mulig måte, sier kommunikasjonssjef Halvor Løkken i Innlandet fylkeskommune.

Tilsynet tydeliggjør samtidig at fylkeskommunen har en utfordring knyttet til internkontroll. Løkken framholder viktigheten av at systemene ikke bare finnes, men også fungerer godt i praksis. 

– Dette er et forbedringsarbeid vi må prioritere, for å sikre at skolene følger pliktene til å melde fra, undersøke og sette inn tiltak. Vi må utvikle løsninger som sikrer en helhetlig og effektiv oppfølging av dette arbeidet, fortsetter kommunikasjonssjefen.

Han mener det er for tidlig å kommentere enkeltmomenter i den foreløpige rapporten, og vil komme tilbake til når den endelige rapporten foreligger.

– På generelt grunnlag vil jeg si at det alltid er nyttig å få en gjennomgang av våre systemer og arbeidsformer, og få en tilbakemelding på om rutinene våre er gode nok. Et tilsyn er med på å gjøre oss bedre, avslutter Løkken.