Det ryr fortsatt!

Forrige spalte ble til på reisefot og uten tilgang på de hjelpemidlene jeg vanligvis bruker. Det gjorde at dokumentasjonen kanskje ble litt ufullstendig, men hva gjør vel det når jeg har aktive lesere som bidrar med informasjon! 

Jeg fikk tilbakemelding fra min trofaste og interesserte leser, Trond A. Sandall, som kunne bidra med opplysninger fra Det norske akademis ordbok (NAOB). Jeg har flere ganger opplevd å se at denne nettbaserte ordboka har svar som ikke alltid er å finne i de klassiske kildene. 

Dessuten er det interessant å se hvordan de underbygger bruken og betydningen av ord og uttrykk ved hjelp av sitater fra litteraturen og historien.

Etymologi: Ifølge NAOB stammer verbet «å ry, tømme» fra norrønt hrjóða, med grunnbetydning 'rydde, tømme'. Videre har det norrøne adjektivet hrjúfr betydningen 'ru, knudrete, ujevn'. Substantivet under punkt 5 nedenfor har grunnbetydningen ‘larm, rop’.

Når det gjelder punkt fire nedenfor, så omtaler NAOB dette som «dialektalt og sjelden». Det er mulig det kan være slik på landsbasis, men på Røros er det i alle fall en svært vanlig beskrivelse av et landskap slik det står beskrevet i avsnittet nedenfor og i Rørosordboka.

NAOB gir meg fem treff på ordet «ry»:

1. (verb): Drysse, gi fra seg smådeler, falle fra hverandre.

2. (verb): Telgje, på for eksempel en tømmerstokk.

3. (adjektiv): Som har ujevn overflate; hes barskbarsk.

4. (substantiv): Tørr fjellflate, fly, dekket av mose, lav og lyng.

5. (substantiv): Mening (om person eller ting) som hersker i en (større eller mindre) krets, god, fordelaktig omtale (av noen eller noe), jamfør rykte, ry, berømmelse. Det kan også være det motsatte; at en person har dårlig ry på seg.

En annen interessert følger av spalten min er forfatteren Øivind Hånes, som er min tremenning. Han ville høre mer om de forskjellige betydningene av «ry». I tillegg til det som står i avsnittet over, har jeg hentet ut det som er å finne i Rørosordboka når det gjelder betydninger av ordet «ry».

Rørosordboka har følgende betydninger av «ry»:

I) Ei ry: Tørrlendt flate, snau mark, rabb; grasslette, beitemark; som gårdsnavn.

II) Et ry, rykte: «Han har dåli ry på si.»

III) Ry (verb): 1. drysse: «Det ræu som tu en ertersekk» (om taleflom; en som snakker fort og mye). «Ry samen» (dette ned). 2. snø eller yre lett.

En språklig kuriositet helt til slutt, men den har ingen ting med det ovenstående tema å gjøre. Det gjelder utdelingen av Nobels fredspris, som er den eneste Nobel-prisen som deles ut i Norge. Årets vinner ble kunngjort 6. oktober, men sjølve overrekkelsen skal skje 10. desember. 

Berit Reiss-Andersen kunngjorde som vanlig hvem som ble årets vinner, og som vanlig ble Nobels navn uttalt «nøubel». Det er en uttale man vanligvis bruker på det ordet man kan oversette med ‘edel’. En kjent person jeg ikke har navnet på her og nå, kritiserte henne for denne uttalen. 

Svenske etternavn med denne oppbyggingen uttales med trykket på siste stavelse. Men tro det eller ei; i min ordbok engelsk–norsk står uttalen av Nobel Prize skrevet med lydskriften «nøubel praiz»! (ø-en skal egentlig være en e opp-ned.)