Jubilerer: Har levert 400 spalter
SPRÅKPOD: I anledning språkspalte nummer 400 inviterte vi Inge Hånes inn i studio for å spille inn en språkpodkast. Temaene i denne podkasten strekker seg fra bruken av dativ på Røros, via kunstig intelligens til ungdommes interesse for lesing.
Foto: Nils Kåre Nesvold
Forrige uke leverte Inge Hånes språkspalte nummer 400. Fjell-Ljom har feiret både Hånes og 23 år med kamp for det norske språket med en egen språkpodkast.
– Du har nevnt at det står dårlig til med rørosmålet, hva
mener du med det?
– Du har blant annet dativen, som er i ferd med å forsvinne.
Den er i største grad i faresonen og er faktisk nødvendig for å være språklig presis.
Også er det palatalisering, den begynner å bli utspedd, sier Hånes.
Språk og IT
– Men er det så farlig at språket endrer seg?
– Farlig er det ikke, i den forstand, men når vi gradvis
mister en kultur som språket, taper vi en kulturskatt, vil jeg si. Det er en
egen sang og melodi når folk som kan sin dialekt framfører historier og slike
ting, sier Hånes.
Han nevner ikke noen spesiell grunn til at han i 2001
begynte å skrive språkspalten i Fjell-Ljom.
– Da som nå handlet det om språk, bekrefter Hånes, selv om de første årgangene av språkspaltene er borte fra arkivet hans.
Kanskje har språkinteressen sammenheng med hans valgte
fagfelt: IT. Han har blant annet jobbet som IT-koordinator i Røros kommune. Kravene
til nøyaktighet og forståelsen for detaljer er på mange måter den samme når det
gjelder språk og grammatikk. Eller er det skjønnheten i godt språk som er drivkrafta? Begge deler, om vi leser mellom linjene.
– Du hadde en liten pause og begynte på igjen med spalten
noen år senere?
– Ja, det var i 2006. Jeg har dokumentert alt fra mars 2006,
sier Hånes.
Siden har han skrevet språkspalten i Fjell-Ljom, 400 i tallet.
Både i pose og sekk
– Hvorfra henter du inspirasjonen til alle de forskjellige
temaene?
– Jeg har et lite bibliotek hjemme og henter stoff
derfra. Dessuten snakker jeg med andre om slike ting. Jeg har ikke angitt noen
i spalten, men tar selvfølgelig med meg et inntrykk fra samtalen, som jeg
bruker i teksten, sier Hånes.
I forkant av podkastinnspillinga snakket Hånes med både
redaktør i Fjell-Ljom, Nils Kåre Nesvold, og resten av redaksjonen. Temaer fra
denne samtalen, som bruk av dativ på Røros, kunstig intelligens, anglifisering
av språket og unges forhold til lesing, dukker opp i podkasten også.
– Er vi for dårlige til å ta vare på dialekten vår? spør
redaktør Nesvold.
– Ja, jeg føler i grunnen det. Jeg må si det, svarer Hånes.
– Føler du at det hjelper å skrive språkspalte? Får folk i
Røros og omegn bedre språk av det? spør Nesvold.
– Det vet jeg ikke,
for jeg har ikke tatt noen meningsmåling på det. Det er sikkert naivt, men jeg
har håp om at det jeg skriver skal ha en viss påvirkning, sier Hånes.
– Hva er det som gir deg mest glede ved språket?
– Å kombinere det å skrive korrekt med et godt ordvalg. Det
er nemlig mulig, og da kan en få både i pose og sekk, sier Hånes med et smil.