Med påholden penn

Så det som kalles veldig enkelt for dyrtid, er en av årsakene til at det går galt med økonomien i Kommune-Norge. I hvert fall er det forklaringa som presenteres på et overflatisk nivå.

Sett herfra er det imidlertid slik at Kommune-Norge ofres på blokka av inflasjonsdempende tiltak. Det vil si at en generell brems på kommuneøkonomien er det mest effektive virkemiddelet som regjeringa og Norges Bank kan bruke for å komme i mål med en inflasjon som igjen er under kontroll.

Alle nordmenn bor i en kommune, og selv om nasjonen Norge har et gigantisk oljefond, er kommunenes sparebøsser nå tomme. Disposisjonsfondene er oppbrukt. 

Det får konsekvenser for innbyggerne på mange forskjellige vis. En skole kan bli nedlagt, bestemor kan få dårligere kår på pleiehjemmet og politikerne må ta vanskelige beslutninger der de må sette svake grupper opp mot hverandre i avveiningene på hvor det skal kuttes.

Nå er det slik at kommunen kommer til å beholde den daglige styringa av både folk og fe i dagene og månedene framover til man er ute av ROBEK-lista.

Men Statsforvalteren skal godkjenne nye låneopptak og langsiktige leieavtaler.

Det betyr at herr Statsforvalter Frank Jenssen kommer til å ha hånda på penna som signerer for nye låneopptak. Det kan få store konsekvenser både for barnehagen på Ysterhagaen, det nye legesenteret og kommunens våte drøm om et badeland i Verket.

Så når du henter barna i brakkeriggen i Sundveien, eller kjører de fra Glåmos til skolen på Røros eller leter etter en pleier som kan hjelpe bestemor med å skifte på bekkenet sitt, smil og tenk på at du hjelper regjeringa med å bremse inflasjonen. 

Det er da alltids noe.