Produksjonen stuper over hele landet:
Røros Tweed roper varsko om ull
VIL ØKE TILSKUDDET. Bransjenestor Arnstein Digernes vil øke ulltilskuddet i tråd med konsumprisindeksen.
Hilde Kvivik Kavli
Til tross for sterk etterspørsel etter norsk kvalitetsull, stuper produksjonen over hele landet. – Nå haster det med å snu utviklinga, sier Arnstein Digernes i Røros Tweed i en pressemelding.
Over seks år har tilgangen på førstesortert ull fra norsk kvit sau (NKS) sunket med 31 prosent, ifølge statistikk fra Nortura.
Denne ulla er det stor rift om blant norske tekstilbedrifter og klesprodusenter. Alternativet er importull fra land som New Zealand og Argentina. Denne gir en større miljøbelastning.
Røros Tweed har brukt norsk ull som råvare helt siden tekstilbedriften ble etablert i 1939. I dag kjøper de inn ull sammen med søsterbedriften Rauma Ullvarefabrikk i Romsdal.
– Vi har for lite NKS-ull i Norge. Riktignok er det litt enklere å få tak i denne ullkvaliteten nå, men dét skyldes at prisen er skrudd så kraftig opp at mange aktører heller kjøper importull, sier Arnstein Digernes i en pressemelding. Han eier Røros Tweed og er en av tekstilbransjens nestorer.
Norsk ull gir eksportfordel
Sønnen, Øystein Digernes, er styreleder i Røros Tweed. Han forteller at norsk ull er et konkurransefortrinn, særlig på eksportmarkedene.
– På seks-sju år har Røros Tweed økt eksportandelen fra 20 til 70 prosent. Vi eksporterer på mange måter norsk kultur og miljøvennlige produkter i tråd med det grønne skiftet til utlandet. Det drar en klar fordel av at pleddene våre er produsert i Norge, med norske råvarer. Kundene setter pris på det, sier Øystein Digernes.
Burde fått dobbelt så mye
Digernes får støtte av Egil Sundet i Norsk Industri. Som bransjesjef for Teko og Designindustrien er han ansvarlig for Ulldagen 2024, som går av stabelen i Oslo torsdag 24. oktober.
– Sauebonden får altfor lite penger i ulltilskudd. Med vanlig konsumprisjustering skulle tilskuddet vært 114 kroner per kilo i fjor. I stedet fikk sauebøndene bare 62 kroner per kilo førstesortert NKS-ull. Det henger ikke på greip i det hele tatt, sier Sundet.
Selv om sauebøndene fikk fem kroner mer per kilo for ull i klasse 1 i fjor, har det reelle ulltilskuddet sunket kraftig siden 1990-tallet.
Resultatet er at produksjonen av norsk ull – særlig den beste kvaliteten – går kraftig ned. Norilia, som håndterer om lag 75 prosent av den norske ullen som blir levert inn, registrerte nesten 4300 tonn ull i 2016. Seks år senere kom det bare inn i overkant av 3100 tonn.
– Det er ikke mye som skal til. Kostnadene ved å gjøre det økonomisk bærekraftig å produsere den beste ulla, er så små i den store sammenhengen at de knapt ville merkes på jordbruksoppgjøret, sier Egil Sundet i Norsk Industri.
Mange slutter med sau
Arnstein Digernes argumenterer for at ulltilskuddene fra før Norge ble med i EØS bør indekseres, slik regelverket tillater. Da vil ullbøndene få bedre betalt for produktet de leverer.
– Norsk ull hadde veldig gode rammevilkår til innpå 90-tallet. Dette la grunnlaget for god og levekraftig produksjon i Norge, i motsetning til våre naboland som ikke tok vare på ulla. Nå er det mange som slutter med sauehold, og den utviklinga haster det med å snu, sier han.
