Debattklimaet i lokalpolitikken:
– I år stemmer jeg på…
BEKYMRING OG GLEDE: Kjetil Reinskou føler både bekymring og glede i forbindelse med årets valgkamp. I dette leserinnlegge skriver han blant annet om debattklimaet i lokalpolitikken.
I dette leserinnlegget skriver Kjetil Reinskou om debattklimaet i lokalpolitikken, hvorfor han ikke stiller til valg og hvilken rolle han vil ha i valgkampen.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Flere store saker har de siste årene utfordret vår felles
tillit til politikere. Bare de siste årene har vi hatt pendlerboligsaker og rot
med reiseregninger. Og i sommer har vi flere habilitetssaker. Tilliten svekkes,
og personlig kjenner jeg at jeg blir skuffet. Skikkelig skuffet. Og jeg blir
kanskje ekstra skuffet fordi jeg tidligere har brukt utrolig mye tid på
politikk. Både som tillitsvalgt i ungdomsparti og moderparti, som folkevalgt i
8 år på fylkestinget, som folkevalgt 4 år i kommunestyre og som vararepresentant
på Stortinget.
Likevel. Bekymringen min over arbeidsforholdene til
politikere er likevel større enn skuffelsen over sakene som har satt tilliten
til politikere på spill. Og jeg er aller mest bekymret for arbeidsforholdene
til lokalpolitikere. Ordskiftet og personkarakteristikkene som har haglet i
enkelte saker her på Røros, er etter min mening langt utover normal folkeskikk
og god tone. Og det er helt klart forbi et ordskifte som skaper en konstruktiv
og god debatt. Hører vi på politikerne i formannskap og kommunestyre, merker vi
raskt at de seg imellom både diskuterer konstruktivt og har respekt for
hverandres meninger. Så skal vi velgere diskutere med dem og utfordre dem. Men
utfordre dem på politikk og løsninger. Negative personkarakteristikker og
hersketeknikker som brukes i sosiale medier er kun med på å undergrave gode
demokratiske prosesser.
Valgforskere er også bekymret for hva sommerens politiske
skandaler kan gjøre med arbeidsforholdene til lokalpolitikere og andre som
bidrar på stand eller andre valgkampaktiviteter. Lokalpolitikken gir hverken
lukrativ lønn, lukrative frynsegoder eller andre gode. Det er først og fremst
en hobby. En givende hobby, men også en tøff en. En hobby som enkelte er redd
kan gå ut over arbeidsplassen eller familien sin. Og en hobby som til tider gir
mer kjeft enn ros – uansett hva du gjør. Som velgere kan vi bidra til å gjøre
denne situasjonen bedre. Og for å være konkret: Neste gang du går forbi en
stand til et politisk parti, ikke sleng kommentarer om syndene til sentrale
politikere. Hør hva de vil med Røros og fortell de det som er viktig for
deg.
Kommende kommunestyreperiode er den fjerde der jeg ikke
stiller til valg. Fordi jeg ikke er opptatt av politikk lengre? Selvfølgelig
ikke. Dessverre er ikke motivasjonen stor nok til å legge ned det utrolig store
antall timer som kreves både i valgkamp og i kommunestyreperioden – sett opp
imot den belastningen det er.
I år stiller eldstedatter Hedda Christine Reinskou til valg
for Høyre både i kommunestyret og på fylkestinget. Jeg skulle ønske jeg kunne
sagt at jeg har hjulpet henne frem og støttet politiske ambisjoner. Det har jeg
ikke, rett og slett fordi jeg ikke har følt meg sikker på at det er her hun bør
bruke tiden og evnene sine. Når hun velger det så er jeg likevel stolt og glad
for at hun gjør det. Og håper inderlig at det aller mest byr på trivelige
velgere som utfordrer henne samtidig som de har respekt for meningene hennes og
for den store jobben hun legger ned.
Og med både bekymring, kjærlighet til og respekt for
lokalpolitikken skal jeg i år bidra selv om jeg ikke står på valg. Men jeg skal
ikke bidra for noe parti. Jeg skal heie på lokalpolitikken. Og jeg har tenkt
til å bidra gjennom å fremsnakke politikerne våre.
Som Isak Busch, som jeg synes gjør en utmerket jobb som
ansikt utad for kommunen vår og som har en helt egen evne til å lytte til alle.
Som Christian Elgaaen, som er ideologisk sterk og som løfter debatter opp på et
strategisk nivå. Som Guri Heggem, som står rakrygget holder på prinsippene sine
uansett hva hun møter. Som Reidun Roland, som er den utrettelige vaktbikkja
enhver kommune trenger. Som Rob Veldhuis, som går dypt inn i sakspapirene og som
er sylskarp til å utfordre på prioriteringer. Som Liv Hanne Tønseth, som alltid
er godt forberedt, har det gode helhetsbildet og har den gode helhetsforståelsen i
politikken. Som Hedda Christine Reinskou, som er glødende opptatt av utdanningstilbud
på alle nivå og som vil gi de beste muligheter for alle.
Det sies at vi velgere får de politikere vi fortjener.
Nivået på Røros-politikken synes jeg er god. Og derfor er jeg fristet til å si
at vi har fått bedre politikere enn vi fortjener. Da har vi fire ting å gjøre
som velgere. Behandle de med respekt. Lytt. Utfordre de på sak. Og bruk
stemmeretten.
I år stemmer jeg på lokalpolitikerne 😊
Kjetil Reinskou
Velger