– Når tidligere Sp-ordfører hevder at å komme på ROBEK-lista ikke var så farlig og sier at «jeg tok det som et kurs», så skjønner jeg lite
BENKET: Olav Halvor Megård (Pp) ble av velgerne vraka fra kommunestyret med minst mulige margin ved forrige valg. Men det er ikke til hinder for å delta i det offentlige ordskiftet.
Morten Haugseggen
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Innledningsvis blir det litt om
Røros.
Jeg konstaterer at Venstre, med Per Arne Gjelsvik, har spilt samme rolle
som undertegnede med Pensjonistpartiet har gjort for Holtålen. Nemlig en til
stadighet påpeking av et hasardiøst investeringsnivå for et politisk flertall
med døve ører gjennom fire år.
(Det hadde vært et morsomt
poeng om Gjelsvik gjorde en navneendring til Gjel(d)svik).
Fra spøk til
revolver: Når han nå foreslår å utrede kommunesammenslåing, så kan ikke
tidspunket bli mer feil. Vi i Holtålen er innstilt på å betale vårt eget
overforbruk, men ikke for andre sitt.
Når
undertegnede tar på seg sine «statlige briller», så ser også jeg et behov for
større kommunale enheter. En forutsetning må til, og det er at Røros avskaffer
sin skyhøye eiendomsskatt.
Jeg
har merket meg at økonomisjef Roger Mikkelsen i Røros kommune gjennom media har
fortalt offentligheten at kommunen har klart å holde det gående takket være
tilfeldige inntekter fra covid, flyktningtilskudd et cetera. For å få de folkevalgte
til å forstå alvoret, tok han i bruk et pedagogisk knep med å kalle dette milde
gaver fra bestemor og fulgte retorisk opp med å spørre hva skjer når bestemor
ligger på dødsleiet? Jeg vil gjerne tilføye at sosialisme er kjempeflott
inntil man går tom for å bruke andres penger.
Offisielt
er Holtålen ennå ikke på «skammens liste». Men det kommer i løpet av høsten.
Det blir tøffe tider for noen og enhver. Dette er allerede varslet av
kommunedirektør og ordfører.
Inntektskildene
for kommunene er egne inntekter og overføringer fra staten. Det har forbauset
meg mer enn én gang at lokale folkevalgte ikke synes å forstå at størrelsen på
de statlige overføringene er et styringssignal fra sentrale myndigheter. Mangel
på kunnskap og respekt for dette er rett og slett illojalitet til et system med tre forvaltningsnivåer.
Når tidligere Sp-ordfører på stand siste høst hevder at å
komme på ROBEK-lista ikke var så farlig og sier at «jeg tok det som et kurs», så
skjønner jeg lite. I og med at vi er der
igjen, så må det bety at noen har lærevansker og har muligens krav på
tilrettelagt undervisning.
Lyspunktet
er at Holtålen kommune har fått på plass en bunnsolid ledertrio i form av ny
kommunedirektør, ny økonomisjef og ny ordfører med ledererfaring fra det sivile
liv. For første gang i Holtålen kommunes historie, opplever jeg at disse tre med
forskjellige roller sier det samme samtidig. Det lover godt.
Et annet fortrinn
er at vi har klart å redusere «det politiske kokkelauget» til 11 representanter
i kommunestyret. «Dess flere kokker, dess mere søl», heter det. Dette illustreres
godt av Røros. I et forsøk på å frigjøre midler/omprioritere innenfor
skolesektoren, ble det arrangert en busstur over Bukkvollan med nærmere 40
folkevalgte/administratorer. Vel tilbake på Røros, var alle enige om at det
hadde vært en fin tur og alt var som før turen startet.
Til
slutt en liten kilevink til Holtålens befolkning. Mange ganger har jeg
filosofert over om befolkningen lider av det jeg vil kalle «kollektiv
lederfobi». Så snart nye ledere i kommunen er på plass, starter det en
kjedereaksjon i undergrunnen for å svekke deres autoritet. Det har hendt før og
det hender nå. Dette må det bli slutt på. Det er på tide å snakke pent om våre
kommunalt ansatte.
I samme gate blir mediestyrt klappjakt på ansatte som gjør
en feil eller to i sitt virke. Dette må aldri tillates kamuflert som kritisk
journalistikk.
Olav H. Megård
Leder av Pensjonistpartiet i Holtålen