Et siste punktum

Jeg har vært heldig som har fått være med på et lite eventyr i norsk avishistorie. Punktum. Da slipper jeg å nevne uavbrutt opplagsvekst, økt markedsandel og mer enn en halv million sidevisninger på nettavisa i måneden. Sjølskryt skal en lytte til, for det kommer fra hjertet, heter det. 

Det er tid for noen refleksjoner. Etter ei lang og lærerik reise med ulike oppgaver i sju mediebedrifter, landa jeg på Røros i 2011. Jeg kom fra et pulserende næringsliv i Fredrikstad til «den lille, rare byen på fjellet» som Ludvig A. Raanes kalte Bergstaden i ei martnasvise i 1939, da kommunen var på vei ut av sin fattigdomsstatus. Kanskje er det på tide med ei ny vise om kommuneøkonomi i både Røros og Holtålen?

Det var også litt «rart» å komme tilbake til Røros der jeg startet yrkeslivet. Her gikk livet saktere enn jeg var vant til, ofte to skritt fram og ett tilbake - på godt og vondt. Det er lett å si: «Vi gjør som vi har gjort tidligere». Det skaper ikke utvikling og framdrift. Her har både bedrifter, det offentlige og små lokalsamfunn fortsatt mye å gå på.

Da jeg starta, proklamerte jeg tydelig at Fjell-Ljom skulle være innbyggernes vaktbikkje. Derfor er det skremmende å oppleve at mange i viktige posisjoner som burde vite bedre ikke forstår pressens rolle og knapt nok tåler kritikk. Dette har jeg ikke opplevd i samme grad tidligere andre steder i landet. Kritikk er ofte utviklende om man tar det til seg og ikke går i kronisk forsvarsmodus. 

Jeg har ofte tenkt på hva som kjennetegner våre små lokalsamfunn. Selvfølgelig er det mye positivt med stor aktivitet, sterk dugnadsånd og folk som tar vare på hverandre. Men kan lange tradisjoner og en stolt kulturarv noen ganger hemme utviklinga, samholdet, inkluderinga og de mellommenneskelige aspektene? 

Og midt i dette landskapet står mediebransjen med sine utfordringer. Det er nedgang i lesing av papiravis og sviktende annonseinntekter på papir. Samtidig åpner dette for å satse enda mer digitalt. Fjell-Ljom er godt i gang. Hvilke muligheter og ulemper kunstig intelligens gir oss, er det for tidlig å si noe om. 

Min største bekymring er likevel bruken av sosiale medier der alle er sin egen redaktør. Det er vanskelig å vurdere hva som er ekte og falske nyheter. Her har foreldrene og skolene en jobb å gjøre for å få de unge til å forstå hvor viktig kritisk tenking og kildekritikk er. Dette gjelder også mange voksne som må lære seg folkeskikk på sosiale medier. Vi er inne i ei farlig utvikling der desinformasjon er en høyst reell trussel for demokratiet. 

Derfor har jeg klokkertro på at redaktørstyrte medier som bidrar med troverdig og opplysende journalistikk kan se framtida lyst i møte. Lokalavisa skal fortsatt være lim og lupe i lokalsamfunnet.

Neste uke overtar Liv Maren Mæhre Vold redaktørstolen. Jeg ønsker henne og staben lykke til, så for meg er det dermed på tide å sette punktum i Fjell-Ljom.