En enorm skandale

En farse i tre akter. En historie fra virkeligheten man lett kunne ledd av, hadde det ikke vært for at det har påført noen få privatpersoner svært store utgifter og ikke minst betydelig psykisk belastning over lang tid.

Sagaen om Åsbrua

Svølgjatunnelen i seg selv var et ekstremt viktig og etterlengtet prosjekt. Det kan imidlertid ikke være et argument for å stikke under stol at mangelen på å utrede siktforholdene i tilknytning til Åsbrua, er en kjempeskandale.

En kjempeskandale det ser ut til at ligger for vegvesenets føtter.

At den nye Åsbrua ble bygget altfor lavt, er ikke akkurat mindre skandaløst. Her er imidlertid ansvarsforholdet tilsynelatende noe det fort kan bli en mer komplisert krangel om, ettersom det var et samarbeidsprosjekt mellom både oppsitterne, kommunen og vegvesenet. Men også her var det vegvesenet som til syvende og sist sto for planlegging og prosjektering.

30 år er lang tid innen for offentlig forvaltning. Siden planprosessen rundt Svølgjatunnelen gikk sin gang hos daværende Sør-Trøndelag vegkontor, har mye skjedd innenfor både politisk og byråkratisk organisering. Kun den aller mest lokale forvaltninga, Holtålen kommune, er den samme i dag som for 30 år siden.

Dette gjør det ikke akkurat noe enklere å få oversikt over alt. Det som imidlertid er klart, er at ansvaret for skandalene umulig kan ligge hos oppsitterne i Åsengrenda. Det var ikke de som planla og prosjekterte Svølgjatunnelen. Det var ikke de som planla og prosjekterte flyttinga av Åsbrua. Men det er de som har blitt skadelidende. Det er uakseptabelt.

Det meste tyder på at det er Statens vegvesen som har ansvaret for begge skandalene. Og det er den som roter som har ansvar for å rydde opp.