Helseplattformen – den nye Terraskandalen?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Helseplattformen (HP) har likhetstrekk med Terraskandalen. Da Terraskandalen ble gransket, var konklusjonen at flere kraftkommuner hadde latt seg forlede til å investere i finansprodukter de ikke hadde kompetanse til å vurdere risikoen av. Kommunene lånte penger med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter og investerte i fondsprodukter i USA. Oppsummeringen etter Terraskandalen var at norske kommuner i fremtiden ikke skulle drive med investeringer de ikke hadde faglige forutsetninger for å kunne vurdere.

Risikoanalyse

Terraskandalen ble avdekket av Finansavisen i 2007. Først i 2019 kunne Hattfjelldal kommune sette sluttstrek. Samme år synes Terraskandalen å være glemt. Kontrakten med amerikanske Epic undertegnes, og flere kommunedirektører i Midt-Norge utroper seg til spesialister innen helsejournalsystemer. Kommunene gikk endog inn som eiere av HP. Kommunedirektørene laget innstillinger til sine politikere som tegnet et rosenrødt bilde av virkeligheten.

Hvilke faglige argumenter var det for kommunene å gå inn som aksjonærer i HP?

Jeg har søkt meg gjennom saksfremleggene i flere av kommunene. Det finnes ikke snev av risikovurderinger. Den 23. februar 2022 publiserte HP et notat til kommunene i Midt-Norge. I punkt 3.8 heter det:

«Trondheim kommune og Helse Midt-Norge, ble enige om at kommunene skal forplikte seg til å kjøpe aksjer i HP AS når de inngår tjenesteavtalen.»

HP må være det eneste IT-systemet i verden hvor man må være medeier for å få lov til å bruke det.

Kommunedirektører som selgere

At de første kommunene som signerte på HP gikk skoene av seg fordi de manglet kunnskap, kan være forståelig. Men det blir mer alvorlig når de samme kommunedirektørene flere måneder etter «go live» opptrer som selgere og sannhetsvitner for Helseplattformens fortreffelighet. Det skjer i samme periode som Helsetilsynet konkluderte med at pasientsikkerheten var satt i fare, og brukerne klaget høylytt. Å være både eier og kunde av HP, synes både uryddig og vanskelig.

Ingen vei tilbake?

Kommunene som har gått inn som eiere har påtatt seg en begrenset risiko siden HP er organisert som et aksjeselskap. Men vil en begrenset risiko i et norsk AS kunne gjøre seg gjeldende i amerikansk rett? Kan HP risikere et motsøksmål fra Epic i USA, hvor aksjonærene kan bli stilt overfor et solidarisk ansvar?

Er det benyttet en amerikansk kontrakt, vil det kunne bety at verneting blir i USA. Det vil gjøre det svært vanskelig å komme seg ut av kontrakten, og ekstremt kostnadskrevende. Er det en av årsakene til at styreleder i Helse Midt-Norge, Odd Inge Mjøen, etter siste styremøte uttalte: «Det er ingen vei tilbake»?

Det inngir ikke tillit at styrereferatet der man vedtok innføring av HP er unntatt offentlighet.

Ferdig løsning

Helse Midt har fått levert noe annet enn de etterspurte i anbudet. For de fleste innkjøpere ville det da være naturlig å heve kjøpet og kreve erstatning.

I anbudet basert på kravspesifikasjonen, etterspurte Helse Midt en ferdig utviklet løsning. Det er oppsiktsvekkende at Helse Midt nå uttaler følgende:

«Helseplattformen er en løsning som aldri vil bli stemplet ferdig.»

Dersom Statens avtaleverk (SSA) er brukt, skulle kriteriene for godkjenning av leveransen være tydelig. Er ikke den malen fulgt, er det tatt en kjemperisiko.

Seks milliarder

Nå er det så mange feil i HP at de selv har slått alarm. De greier ikke å holde tritt med feilrettingen, til tross for over 500 ansatte.

 Den 3. november gikk ni nye kommuner inn som brukere av HP og økte dermed antallet til 19. Hva får ansvarlige politikere til å si ja til et prosjekt som ifølge Helsetilsynet setter pasientsikkerheten i fare, øker kostnadsnivået og gir dårligere effektivitet i helsevesenet?

Kostnadsbildet er høyst usikkert. Rapporten fra BCG, som kom i august, slår fast at det er brukt seks milliarder kroner så langt. Budsjettet var på 2,9 milliarder. Hvilke risikovurderinger har de ni nye kommunene gjort, når merforbruket er på 3,1 milliarder og ventes å øke betydelig?

Ingen gratis lunsj

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) skriver følgende i en redegjørelse den 17. februar 2023:

«Helse Midt-Norge RHF er gitt et lån tilsvarende 70 prosent av investeringskostnaden for spesialisthelsetjenesten og at det er etablert en tilskuddsordning tilsvarende 100 prosent av investeringskostnaden for kommunene og fastlegene. Tilskuddet skal betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen.»

Her er det ikke snakk om noen gratis lunsj. Det blir ikke bedre av at kostnadene vil fortsette å stige og renta vil holde seg høy. Kommunene som nå er i gang med HP risikerer en økonomisk boomerang, fordi forutsetningene har endret seg radikalt.

Risikovurderingene har igjen sviktet i kommune-Norge.