Ærlig talt – dette er direkte løgnaktige påstander

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kommunedirektørene Jensås i Røros kommune og Moe i Holtålen har, sammen med 17 andre kommunedirektører, skrevet et åpent brev til Helse Midt-Norge, hvor de anbefaler at helseforetaket skal trumfe igjennom bruk av Helseplattformen på sykehusene i Møre og Romsdal.

Dessverre sprer de to direkte usann informasjon til skade for oss som bor i regionen.

Kunde og eier

Brevet har til hensikt å påvirke beslutningen til Helse Midt, som har styremøte den 13. desember. Det famøse brevet, gjengitt som leserinnlegg i Fjell-Ljom, viser tydelig hvor uheldig det er at kommunene er både eier og kunde av Helseplattformen. Det er umulig for kommunedirektørene å kritisere det de selv eier. De har også gjort seg økonomisk medansvarlig for Helseplattformen.

Risiko

Innstillingen som ble laget om Helseplattformen til kommunestyrene i Røros og Holtålen var tendensiøs, og hadde i tillegg flere feilaktige opplysninger, samt at de var fri for alt som kunne minne om en risikovurdering. Nå har alvoret meldt seg. Jensås og Moe kjemper med alle midler for å redde sitt eget skinn. I brevet legger de ikke skjul på at en utsettelse hos sykehusene i Møre og Romsdal vil kunne ha en negativ økonomisk effekt for Røros og Holtålen kommuner.

Hvorfor ble det ikke informert om denne risikoen i innstillingen til kommunestyret?

Svekket pasienttilbud

De som jobber i helsevesenet og ledelsen ved St. Olavs har gitt klart uttrykk for at det vil være en skandale å innføre Helseplattformen på flere sykehus før alle feil er rettet.

For kommunedirektørene er det tydeligvis ikke så nøye at vi som sokner til St. Olavs får et dårligere helsetilbud. At pasientsikkerheten er truet, at St. Olav må spare inn 240 millioner kroner, betyr tydeligvis ingen ting. Dette medfører trolig også at Røros sykehus blir rammet. Det blir ikke noen nyinvesteringer.

Er vi tjent med at øverste administrative leder i kommune våre ønsker et svekket pasienttilbud for oss som bor her?

Norges dyreste IT-skandale

I innlegget deres legges det stor vekt på samhandlingsgevinster. Dessverre har de sviktet gang på gang. Siden innføringen av Helseplattformen er det registrert over 16.000 feil. Fram til 3. desember 2023 var det 1.508 feil som ikke var lukket. Flere av de kritiske, det vil si på rødt nivå. Det tar i dag 38 dager å rette en feil, og snittet det er økende. 527 ansatte i Helseplattformen har gitt beskjed at de ikke greier å holde tritt med feilrettingen. Ifølge BCG er det brukt seks milliarder kroner fram til oktober 2023. Fastlegene er klare på at de ikke ønsker å bruke Helseplattformen. En videreutvikling av fastlegemodulen vil trolig koste ytterligere to milliarder.

Direkte løgn

Kommunedirektørene prøver å bagatellisere feilene. De skriver:

«Det er helt vanlig ved innføring av små og store digitale løsninger.»

Vi har hatt mange offentlige IT-skandaler, men aldri har vi vært i nærheten av så mange feil og mangler. At feilene fortsetter å dukke opp etter 13 måneder har aldri skjedd før. Intet IT-system i Norge har tidligere truet pasientsikkerheten.

Det drar seg mot svært alvorlig når kommunedirektørene skriver:

«Konsekvensene for innbyggerne i regionen vil bli store ved en utsettelse.»

Akkurat som ikke konsekvensene allerede er store når ventelistene øker dag for dag, helsepersonell er utslitt, økonomien på vårt sykehus kneler, pasientsikkerheten er truet og styringsdata mangler.

Hvem vet best?

Kan man som kommunedirektør late som dette ikke er kritisk?

Men det blir enda verre! De skriver:

«Helseplattformen er ikke farlig, den er tvert imot tryggere enn de gamle journalsystemene..., det er ingen økt trussel for pasientsikkerheten».

Ærlig talt – dette er direkte løgnaktige påstander.

Helseplattformen er det første IT-systemet som har fått passet sitt påskrevet av Helsetilsynet for å true pasientsikkerheten. Pasientsikkerheten er fortsatt på rødt nivå.

Disse feilaktige påstandene fra Jensås og Moe undergraver tilliten til de to. Det er alvorlig som offentlig ansatt å komme med slike løgnaktige påstander. Vi har to kommunedirektører som underkjenner offentlige rapporter fra Helsetilsynet, Statsforvalter, Riksrevisjonen, Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Folkehelseinstituttet, fordi de er livredde for å innrømme at de har satt Røros og Holtålen i en betydelig økonomisk risiko.

Vet de to kommunedirektørene bedre enn de som har et offentlig ansvar med å føre tilsyn med helsevesenet i Norge?

Neppe.

Nå må skapet settes på plass. Direkte feilinformasjon og manipulering hører intet sted hjemme. Hvem er det egentlig som bestemmer i Røros og Holtålen? 

Kontrollutvalgene må snarest på banen.

– Vil eskalere en motstand som i hovedsak er blant personell som ikke kjenner de reelle alternativene