Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det er en aktiv samfunnsdebatt om den nye samhandlings- og journalløsninga til helseforetak, kommuner og fastleger. Vi som jobber i Helseplattformen setter pris på engasjement og konstruktive tilbakemeldinger. Vi forstår godt at å ta i bruk et helt nytt meget omfattende og komplekst IT-verktøy som også til dels innebærer nye arbeidsprosesser er svært krevende i en hektisk hverdag.
I tillegg er Helseplattformen en realisering av målbildet med «En innbygger – en journal» og helsepersonell i Midt-Norge kan som de eneste i landet forholde seg til en pasientjournal som er delt mellom helsestasjon, sykehus, fysioterapi, avlastningstilbud, rehabilitering, sykehjem, hjemmetjeneste, fastlege og så videre. Dette er en massiv endring og har medført en rekke innlegg og bekymringer knyttet til personvern og tilgangsstyring.
Et bedre og mer helhetlig helsetilbud for innbyggere i Midt-Norge
Helseplattformen brukes i dag ved 7 sykehus og i 28 kommuner i Midt-Norge. I november i år er tallene 9 sykehus og 34 kommuner. Da vil 75 prosent av befolkninga i regionen bo i en kommune som er tilknytta Helseplattformen.
Over 33 000 helsepersonell har Helseplattformen som sitt daglige arbeidsverktøy og den har til nå erstattet 151 ulike løsninger i regionen.
Helse Midt-Norge og kommuner i Midt-Norge som er med i Helseplattformen, har tilsluttet seg en samarbeidsavtale for å skape et bedre og mer helhetlig helsetilbud for pasientene innenfor – og på tvers av – sine respektive ansvarsområder. Gjennom avtalen ønsker partene å realisere ambisjonen om å koordinere primær- og spesialisthelsetjenesten, slik at den enkelte pasient effektivt, sømløst og på betryggende måte kan oppnå den mest hensiktsmessige behandlinga, til riktig tid og på riktig sted.
Den felles samhandlings- og journalløsninga, Helseplattformen, er det viktigste redskapet for å oppnå dette formålet. Med dette så går Midt-Norge først i arbeidet med å omsette intensjon fra Stortingsmelding 9 «En innbygger – en journal» til praksis – tilgang til alle relevante opplysninger på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå.
Personvern og tillit
Samtidig skal løsninga ivareta personvern og sørge for at tilliten til helsevesenet på det området blir opprettholdt. Gjennom arbeidet har vi gått opp mye upløyd mark og avdekker utfordringer som tidligere ikke har kommet til syne.
Helseplattformen har status som nasjonal utprøvingsarena for målbildet «En innbygger – en journal» og deler løpende våre erfaringer slik at andre kan lære av den vegen vi har gått.
Når det gjelder tilgangsstyring og personvern så er en erfaring at det er ulike kulturer og profesjoner som representerer ulike erfaringer og holdninger i disse diskusjonene som har møttes i Helseplattformen.
Erfaringer og praksis fra tidligere løsninger har ikke kunnet brukes som mal for tilganger i ny løsning. Teknologien og mulighetene er oftest begrenset i de gamle løsningene sammenliknet med ny løsning. I tillegg må tilgangsstyringa Helseplattformen ta hensyn til at det er et samarbeid med svært mange brukere og et høyt antall pasientjournaler i databasen. Dette gir et annen risikobilde med tanke på personvernkonsekvenser enn ved enkeltstående virksomheter som ikke deler data med andre.
Dette har også lovgiverne sett. Pasientjournalloven ble endret for å legge til rette for økt samarbeid på tvers, jevnfør målet om «En innbygger – en journal».
Fra forarbeidene til lovendring i 2023, pasientjournalloven paragraf 19:
«Ved å legge til rette for at helsepersonell kan få enklere tilgang til relevante og nødvendige journalopplysninger, vil i praksis flere, teknisk sett kunne få tilgang til journalopplysningene. Det vil kunne medføre større personvernkonsekvenser ved tekniske feil og bevisste lovbrudd, blant annet ved muligheter for økt uønsket spredning av taushetsbelagt pasientinformasjon. Departementet mener gjeldende lovkrav ivaretar avveininga mellom pasientsikkerhet og personvern på en god måte, også ved etablering av nasjonal datainfrastruktur.»
Prinsipper for tilgangsstyring i Helseplattformen
Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i Midt-Norge har blitt enige om et sett med prinsipper for tilgangsstyring i Helseplattformen som danner en ramme og er retningsgivende for tilgangsstyring og regler for tilgang til den enkelte pasientjournal i løsninga. Alle parter som tilslutter seg Helseplattformen tilslutter seg også de vedtatte prinsippene. Prinsippene gir føringer for hvordan tilganger skal settes opp i løsninga slik at de understøtter formålet for samarbeidet og er i tråd med lovverket. Det er ikke slik at alle har tilgang til alt. Det kommer an på hvilken rolle du har og hvilken del av organisasjonen du arbeider.
En assistent på et sykehjem vil for eksempel ikke ha behov for innsyn i opplysninger fra en innleggelse eller et fastlegebesøk for pasienter som ikke er i «målgruppa» for sykehjemmet. De vil heller ikke ha bruk for informasjon om helsehjelpen på de tidspunkt hvor pasienten ikke er på sykehjemmet, eller er på veg til å få sykehjemsplass. Sykehjemslegen derimot vil kunne ha behov for mer informasjon om for eksempel tidligere innleggelser og trenger videre tilganger enn assistenten ved samme enhet.
Beslutninger om oppsett av de konkrete tilgangene i løsninga gjøres av den enkelte virksomhet i tråd med føringene i prinsippene. Det er den enkelte virksomhet som har kompetansen og ansvaret for den faglige vurderinga av hva som er nødvendig informasjon.
Taushetsplikten gjelder for alt helsepersonell, uavhengig av hvilket system man benytter i arbeidshverdagen og vår erfaring er at alle generasjoner helsepersonell har stort fokus på sin taushetsplikt og sitt ansvar for å for å unngå urettmessig innsyn i informasjon også når informasjonen er «tilgjengelig».
Prinsippene for tilgangsstyring understreker allikevel viktigheten av at den enkelte kommune og sykehus har fokus på opplæring både i lovverk og hvordan løsninga fungerer med logging av all aktivitet og tilganger.
Samtidig er det fortsatt arbeid med å justere tilgangsoppsettet i løsninga slik at det støtter formålet med tilgang til nødvendig og relevant informasjon og samtidig ivaretar personvernet og gjør det lett for helsepersonell å følge lovverket. Disse diskusjonene foregår i den faglige beslutningsstrukturen rundt Helseplattformen der foretak og kommuner er representert.
Tilsyn og revisjoner gir oss verdifull informasjon
Det har vært gjennomført flere revisjoner og tilsyn av Helseplattformen – både som løsning og bruken av løsninga i helsetjenesten. Datatilsynet hadde rutinemessig tilsyn hos oss i mai måned og deres rapport ventes etter ferien. Temaet for Datatilsynet var blant annet tilgangsstyring i løsninga. Vi ser fram til tilsynsrapporten og vil følge opp eventuelle pålegg i tett dialog med våre samarbeidsparter og helsetjenesten i Midt-Norge.
Riksrevisjonen har gjennomført sin undersøkelse vedrørende Helseplattformen og rapport offentliggjøres etter planen i oktober.
Alle tilsyn, gjennomganger og revisjoner gir verdifull informasjon til oss og vi tar det med oss i våre forbedringsprosesser. Vi har tett samarbeid med St. Olavs hospital tatt tak i en rekke observerte utfordringer med brukervennlighet og vi har arbeider systematisk med tiltak for forbedring av brukeropplevelsen. Dette vil gi resultater i tida framover.
Gevinstene kommer
Vi som jobber med å utvikle, innføre og forvalte Helseplattformen hver dag er sterk i troen på at Helseplattformen realiserer samhandling for pasientens beste og at for hver dag som går, er vi nærmere målbildet.
Om lag 240 000 innbyggere har lastet ned og aktivert appen HelsaMi. 34 000 pårørende har tilgang til sine nærmestes journal gjennom appen og kan bistå og følge med i det daglige. Innbyggere i Midt-Norge opplever allerede konkrete gevinster: Tok i bruk ny helseapp: – Det er som en annen verden – Helse Midt-Norge RHF (helse-midt.no)
Vanylven kommune er første kommune i landet som har etablert «En innbygger – en journal». I denne kommunen bruker både fastlegene, kommunen og lokalsykehuset Helseplattformen. De kan allerede rapportere om betydelige gevinster med hensyn på samhandling, blant annet sier kommuneoverlege Cecilie Lillejord at hun sparer mellom 6 og 7 timer ukentlig på administrasjon som følge at de kommuniserer digitalt via Helseplattformen.
Trondheim kommune, St. Olavs hospital og NTNU har fått syv millioner fra Forskningsrådet til et treårig forskningsprosjekt om pasientflyt. Målet er å utvikle et planleggingsverktøy som kan bidra til reduserte pasientkøer og mer effektiv ressursbruk.
Ideen til prosjektet har eksistert i mange år, men har ikke vært mulig å gjennomføre før St. Olavs og Trondheim kommune fikk et felles journalsystem, Helseplattformen.
– Å koordinere og planlegge tjenestene mellom kommuner og sykehus er en kjent utfordring. Dette prosjektet er unikt fordi det involverer både sykehus og kommune og gir oss dermed en mulighet til å se på hele «kjeden», fra en pasient blir beslutta innlagt på sykehuset til hen er tilbake i hjemmet og skal få oppfølging fra kommunen, sier Øystein Døhl, seniorrådgiver i Trondheim kommune og leder for prosjektet.
Vi gleder oss til fortsettelsen!
