– Vi vet for lite

– Det er overraskende, for vi vet for lite om dette ennå, mener Lund.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag bekrefter at innføring av metanhemmere er bestemt.

– Målet er at alle norske drøvtyggere som bidrar til melk- og kjøttproduksjon skal få metanhemmere i fôret fra 2027, og at melkekuer vil få dette enda tidligere, står det der.

Økologisk

Trond Vilhelm Lund er meieribestyrer hos Rørosmeieriet som baserer all sin drift på norsk økologisk melk. 

– Metanhemmere ikke er ikke godkjent i økologisk produksjon, ikke på lenge i alle fall, sier Lund.

Han synes derimot det er skremmende at Landbruksdirektoratet nå jobber med en løsning for et belønningssystem som skal lokke melkeprodusenter til å ta i bruk metanhemmere.

– Denne belønninga kan føre til at den naturlige drøvtyggeren som gir melk kan få mindre betalt enn metanredusert melk, mener Lund.

Metan og metanhemmere

Metan er en klimagass det er ønskelig å redusere utslippene av, også fra landbruket.

– Dette er en gass som oppstår når kua skal bryte ned plantemateriale til næring, sier ålbyggen Harald Volden. Han er ansatt på NMBU og er professor i drøvtyggerernæring og fysiologi. Han er også ansatt som forsker hos Tine der han har fokus på fôr og blant annet metanhemmere.

Volden er først og fremst tydelig på at melk produsert av ku som har fått metanhemmere er helt trygt å bruke.

– Metanhemmere som ikke blir brukt brytes ned til næringsstoffer det allerede finnes mye av i vomma til kua, sier Volden. Han påpeker at dette er stoffer kua allerede er i stand til å bruke som næring og vil derfor ikke skilles ut i melka.

Forskrift og EU

Det er Debio som fører tilsyn med økologisk produksjon i Norge. De bekrefter at det ikke finnes metanhemmere som er godkjent i økologisk produksjon.

– Økologiforskriften tar EUs regelverk på økologiområdet inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen, sier rådgiver Peter Møller hos Debio.

Han sier at Debio er med i utvalget som jobber med å finne gode tilpasninger til regelverket. 

– Regelverksutvalget for økologisk produksjon er opptatt av at det innafor økologisk produksjon skal komme gode alternativer til de metanhemmerne som er tillatt i ikke-økologisk produksjon. Norsøk, det nasjonale forskningssenteret for økologisk landbruk, ser på muligheter for å oppnå samme effekt gjennom for eksempel tilpassende fôrplaner, påpeker Møller.

Utmark

– Det kan se ut til at per i dag er det to tiltak økologiske bruk kan gjøre for å få ned metanutslippene fra kua. Gi mer fett i fôret, som for eksempel raps, eller ha en høy andel beite som en del av fôret til dyra, sier Volden.

Han mener blant annet at beiting av busker og urter gir kua mer tanin og mindre sukker, noe som reduserer produksjonen av metan i vomma.

– Jeg har trua på mest mulig naturlig fôring med beiting av eng og naturlig ensilert og tørket grovfôr. Jeg lurer på hvordan bruken av maursyre har påvirket kuas metanutslipp, kanskje kan vi ensilere med myse en gang i framtida, sier Lund. 
Han ønsker seg mer forskning på grastyper, kraftfôr, ensileringsmidler og kuraser.

Vanskelig

Norsøk forsker på kunnskap for et bærekraftig landbruk og samfunn med fokus på økologisk landbruk. De undersøker blant annet utslipp av metan fra bløtgjødsellager og hvordan redusere disse utslippene. Norsøk er opptatt av at det så langt er tidlig i forskninga på dette i Norge, og at mye kan endre seg i tida framover.

– Selv om vi klarer å redusere metanutslipp fra vomma til drøvtyggere, betyr ikke det automatisk at vi klarer å redusere utslippet sett fra et mer helhetlig perspektiv, sier rådgiver Vegard Botterli samme sted.

Sissel Hansen er seniorforsker hos Norsøk. 

– Vi vet ikke ennå hvordan sluttresultatet ved bruk av metanhemmere blir. Blant annet vet vi ikke hvordan dette påvirker innholdet av metan i gjødsla. Det vi vet i dag er at kraftfôr gir mindre metan i vomma, men dette gir samtidig økt innhold av metan i gjødsla. Fordi det også er et ønske om mest mulig egenprodusert fôr i økologisk produksjon, er økt kraftfôrandel uansett ikke aktuelt i økologisk produksjon i fjellbygdene, sier Hansen.

Hun peker videre på at de har funnet en nær sammenheng mellom temperatur og klimagassutslipp fra lagring av gjødsel.

– Temperaturer under 15 grader gir merkbart lavere utslipp fra gjødsellagring, det er relevant for store deler av landets melkeproduksjon, men det betyr mest der det er lavest temperatur fra naturens side, mener Hansen.