– Vi bør lytte til håps-stemmene mer enn til ekstremistene

Forrige utgave av denne spalten handlet om krig og død i Gaza og Israel. Etter at jeg skrev den teksten, har det skjedd flere ting, noen av dem ganske håpefulle. 

For to uker siden ble det arrangert solidaritetsmarkering og fakkeltog for Palestina her på Røros. Det var vakkert å se.

Et par dager senere kunne vi lese i riksmediene at de to gode musikerne i Karpe ville donere en million kroner til gjenoppbygging i Gaza. Det var sterkt.

Våpenhvilen mellom Hamas og Israel ble forlenget flere ganger, og utvekslingen av gisler og fanger gikk sin gang. Det var godt å vite, så lenge det varte.

Samtidig tok ikke noe av dette bort sorgen og sinnet over de mange tusen, altfor mange av dem barn, som lå døde i ruinene. Når vi, som er langt borte, kjenner på et slikt raseri og en slik maktesløshet, hvordan er det da med de som bor der alt dette grusomme hender?

En av dem heter Munib Younan. Jeg nevnte ham i forrige spalte også. Han er biskop (emeritus) i Den evangelisk-lutherske kirke i Jordan og Det hellige land, og selv palestiner.

Det er en noen ganger underkommunisert del av Det hellige lands historie, dette, at det har fantes kristne der helt siden Jesu tid, og at det er en betydelig minoritet blant palestinerne som bekjenner troen på Jesus som hele verdens Messias.

Biskop Munib er en av dem, og han har nylig vært på reise i Norge, der han blant annet deltok på en solidaritetsmarkering med fakkeltog i Trondheim og en samtale i Nidarosdomen om fred og rettferdighet. Han har også blitt intervjuet av flere aviser og av Vårt Land-podkasten Kammerset. Lytt gjerne til ham!

Sist siterte jeg ham på at han ber oss alle om ikke å velge side enten for Palestina eller Israel, men å velge side for sannhet, liv, rettferd, frihet, fred og forsoning. I den nevnte podkasten (som ligger åpent tilgjengelig på Spotify) tar han et knallhardt oppgjør med den såkalte kristensionismen, altså kristne som forsvarer Israel i og gjennom absolutt alt, som mener både Vestbredden og Gaza er gitt til Israel av Gud, og som ser på det som skjer i Midt-Østen som en endetidskonflikt som er regissert av Gud selv.

«Heresy!» sier biskopen, altså vranglære.

Det er rene ord for penga. Og han har jo aldeles rett. Eller, det vil si, jeg har i hvert fall skrevet og sagt akkurat det samme selv – «forvrengt kristendom», var ordene jeg brukte – i en av bloggpostene jeg skrev etter besøket i Det hellige land i 2014.

For er det en ting folk i Palestina og Israel virkelig ikke trenger, så er det at religion brukes til ytterligere å legitimere konflikter om land og livsgrunnlag. Både Netanyahu og Hamas kan bruke religiøs retorikk som begrunnelse for sin framferd, men der kan de ikke hente støtte hos biskop Munib. Han står sammen med andre ledere i kirker, synagoger og moskeer i Jerusalem og omland.

Det vil også i fortsettelsen være viktig å ta med religiøse ledere i samtaler om hvordan den nye framtida kan se ut. For religiøse ledere kan også anerkjenne andres behov for å tilbe og ha adgang til hellige steder, på lik linje med dem selv. Derfor kan de også bli talerør for hverandre, slik for eksempel STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssyn) i Norge har blitt de siste årene. 

Vi bør lytte til disse håps-stemmene mer enn til ekstremistene. På ruinene av de siste ukenes krigshandlinger må noe nytt reise seg. Biskop Munib håper og tror fortsatt på en tostatsløsning innenfor 1967-grensene, et sted hvor mennesker kan bygge tillit og bidra til å hjelpe hverandre over grensene til gode liv og en trygg framtid. Da må begge parter vise at de ser for seg faktisk å leve i fred og forståelse med hverandre.

Det vil kreve mye av begge parter. De må begynne å snakke om hvordan de skal kunne dele Jerusalem med hverandre på en måte som ikke bygger på utestengelse og fortrengning av hverandres liv. 

Kan det gå an? Også denne jula vil jeg knele foran barnet i krybben. Der bombene faller, blir gjerne barna de første ofrene. Likevel kom Gud til oss slik. Barnets sukk er også en håps-stemme.

Jeg vil lytte etter slike stemmer flettet inn i julesangen i år.