Minneord Jens Helge Bakås

Vi fatter det ikke….

At Jens Helge brått ble revet bort pinseaften 27. mai. Han skulle som «tusen ganger før», starte et arbeidsoppdrag da noe gikk galt. Han ble 75 år gammel. Et mer enn 70 års vennskap var til ende. Jens Helge – alltid aktiv og med tusen gjøremål, var plutselig ikke blant oss mer. Dagen før snakket vi sammen og vi gledet oss alle til en ny felles tur til utlandet som skulle starte 2. dag over Pinse. Men det skulle ikke gå slik.

Den 15. mai var vi sammen på dugnad på Ålen kirkegård for å gjøre den fin til høytidsdagene som var i vente. I kjent stil møtte Jens Helge opp med egen traktor - for han likte at arbeid ble gjort raskt og effektivt. 

Den 15. juni – nøyaktig en måned etterpå - ble han stedt til hvile på den samme kirkegård. Ufattelig vondt. Men det viser hvor skjørt og uforutsigbart selve livet er.

Jens Helge vokste opp ved Eidet sammen med mor, far og søster Kristmar. En god og aktiv barndom og ungdom ifølge han selv. 

Vi vokste opp i samme grend. Selv om vi var fire år eldre, var ikke aldersforskjellen noe hinder for at vi ble lekekamerater og venner fra første stund. Som for de fleste som vokste opp på 1950-tallet gikk fritiden med til fotball, ski og skøyter. Jens Helge var svært sportsinteressert hele livet. Han ble selv en habil fotballspiller, ski- og skøyteløper. Særlig lengre distanser var hans spesiale.

Foretaksom som Jens Helge var, startet han en fiskebilrute som han drev i mange år. Men urimelig lange og krevende arbeidsdager gjorde at han etter hvert så seg om etter annet arbeid, og han ble ansatt i NSB hvor han forble helt fram til pensjonsalder. 

Han ble gift med Kjellaug i 1971 og fikk barna Bård Ove og Britt Anita. Han ble etter hvert bestefar til tvillingene Malin og Malene. Hans «øyenstener» - som han snakket mye om og var svært stolt av.

Ettersom man blir voksen og får familie på hvert sitt hold, er det en del vennskap som svinner hen. Ikke slik med Jens Helges. Han var lett å omgås, og vi følte hele tiden at vi var på bølgelengde med felles holdninger bygget på grunnverdier som likhet og rettferdighet. «Gjør din plikt og krev din rett». Her var Jens Helge kompromissløs. Han tålte ikke urettferdighet og sa tydelig fra om dette både privat og overfor offentlige instanser. Han var en handlingens mann. Det bragte ham inn i en gruppe som hadde mektige Statskog som motpart. Saken gjaldt Statskogs uklare og urettferdige bygslingsavgifter i statsallmenningene. Etter en lang prosess med gruppemøter, folkemøter, besøk på Stortinget og rettssak, ble resultatet at Statskog måtte bøye av og godta kravene om likebehandling. Jens Helge skal ha mye av æren for at resultatet ble som det ble. Han fikk også ordnet det slik at det ble lagt inn vann og elektrisitet i hyttefeltet ved Øyungen. Jens Helges standhaftighet i slike saker vil bli sterkt savnet av mange. 

Vi reiste på tjuetalls utenlandsferier sammen. Gran Canaria i januar og gjerne en vår og/eller høsttur til Hellas. På januarturene til GC medbragte han alltid egenfisket rakfisk og innbød mange ålbygger til rakfisklag. Uforglemmelige kvelder og gode minner som vil leve med oss videre. Gjestfrihet er i det hele noe som preget Jens Helge. Og han og Kjellaug opprettholdt den gamle skikken med at de besøkte folk uten at de nødvendigvis var bedt bort. En god, men svinnende tradisjon.

Vi gjorde så mye artig sammen og derfor blir savnet så stort. Det vi husker aller best av våre felles reiser, er to treukers «gutteturer» til USA i 2011 og 2014. Turene foregikk med leiebil. Første tur til California, Arizona og Nevada. Var blant annet innom Grand Canyon, Las Vegas og Death Valley (verdens varmeste sted). I Squaw Valley hvor det ble arrangert OL i 1960, fant vi bygninger oppkalt etter Hallgeir Brenden, Håkon Brusveen, «Kupper’n» Johannesen og Roald Aas. Artig for oss idrettsinteresserte.

Tur nummer to i 2014 gikk til sydstatene: Texas, Arkansas, Tennessee, Mississippi og Louisiana. Reisefølge på turene var også Inge Myrvang og Knut Johs Myran. Vi opplevde så utrolig mye interessant og artig på disse turene at vi siden alltid kom inn på dem når vi treftes. Og til tross for at det kan være litt slitsom å være sammen så tett så lenge, gikk det fint hele tiden. Vennskap og samhold ble bare styrket og utviklet.

Vi minnes Jens Helge i ærbødighet og takknemlighet. Vi vil takke for alle år vi fikk være venner. Vi hadde håpet at det skulle kunne fortsette slik noen år til - men slik ble det ikke.

Så tar vi farvel – men minnene vil leve. Takk for et livslangt følge!

Hartvik og Petter Bakås