Hvor ble det av hensynet til de mest sårbare?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi skriver dette innlegget med dyp bekymring på vegne av beboerne ved Øverhagaen Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede og personer med andre funksjonsnedsettelser. Samtidig ønsker vi å presisere at dette ikke er ment som en innvending mot etableringa av Ysterhagaen barnehage. Vi anerkjenner og verdsetter det viktige arbeidet som gjøres for barnas beste, men vil samtidig understreke hvor avgjørende det er at også beboerne ved Øverhagaen blir ivaretatt på en god og verdig måte.

Den vedtatte reguleringsplanen for Ysterhagaen barnehage har skapt fortvilelse og frustrasjon blant både beboere og deres pårørende. Planen prioriterer bilparkering framfor det som burde være en selvfølge: trygge og tilrettelagte uteområder for noen av våre mest sårbare innbyggere.

Dette bofellesskapet er hjemmet til mennesker som er helt avhengige av stabilitet, trygghet og et tilrettelagt miljø i hverdagen. For beboerne er uteområdene ikke bare et tillegg – de er en nødvendighet for både fysisk og psykisk helse. Likevel ser det ut til at deres behov har blitt ignorert. I den vedtatte planen plasseres parkeringsplassen rett utenfor soverommene deres, midt i det beste uteområdet med gode solforhold og universell utforming. Hvorfor vurderes biler som viktigere enn mennesker i denne saken?

Det hevdes at utearealet skal utvides fra 400 m² til 729 m². Dette høres positivt ut på papiret, men hvor er disse arealene i praksis? Plankartet og bestemmelsene gir ingen garantier for at dette faktisk blir tilgjengelig for beboerne. Tvert imot åpnes det opp for at grønnstrukturen kan brukes til veg og parkering. Dette er på ingen måte tilrettelagt for beboernes behov – det føles som en hån mot dem.

Enda mer provoserende er kommunens påstand om at parkeringsarealet er redusert. I realiteten blir den nærmeste midlertidige parkeringsplassen nå gjort permanent, samtidig som det åpnes for å etablere flere bilplasser, også i framtida. Over tid har det nesten blitt en uskreven regel at biler prioriteres over menneskelige behov. Er dette virkelig de verdiene vi ønsker å stå for i vårt lokalsamfunn? 

Vi oppfordrer politikerne i Røros kommune til å ta sitt etiske ansvar og revurdere denne saken. Det er ikke for sent å endre en beslutning som kan få betydelige konsekvenser for livskvaliteten til en gruppe mennesker som allerede møter store utfordringer i hverdagen. Etiske verdier må ligge til grunn for kommunens arbeid – spesielt når det gjelder mennesker som er avhengige av samfunnets støtte.

På vegne av beboerne har vi sendt en klage med en sterk oppfordring om å vurdere planen på nytt. Samtidig ber vi politikerne i Røros kommune om å reflektere over hvilken retning de ønsker at lokalsamfunnet skal ta. Vi trenger en plan som tydelig stiller krav til utearealer som oppfyller lovens og forskriftenes intensjoner. Dette handler om å gi beboerne ved Øverhagaen Bofellesskap tilbake retten til å leve verdige og gode liv – med tilgang til grønne omgivelser, frisk luft og et trygt nærmiljø.

Husker vi ikke lenger hva det vil si å sette mennesker først?