Tilsvar til arbeidsgruppa:
– De gjør ikke leseren oppmerksom på at artikkelen de referer til handler om «planvask»
KONSENTRERT: Steinar Skjerdingstad, grunneier og opphavsmannen til utbyggingsplanene for Fruhaugen, fulgte spent med under planutvalgets behandling av reguleringsplanen for området forrige uke.
Foto: Morten Haugseggen
Grunneier Steinar Skjerdingstad, som står bak reguleringen gjennom selskapet Fruvollen AS, og kommer med tilsvar til arbeidsgruppa: «Nei til utbygging av Fruhaugen» på leserbrevet deres om forutsigbarhet.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Til våre
politikere: jo da, forutsigbarheten er i spill
I et leserinnlegg
og tilsvar til artikkel i Retten hvor jeg påstår at forutsigbarheten er i spill
og at man må kunne ha tillit til at
arealdelen av kommuneplanen følges, vises det til en artikkel i Morgenbladet
som belyser temaet. Jurist Nikolai Winge refereres med følgende: «Det er
faktisk helt opp til lokalpolitikerne om de ønsker å omgjøre et potensielt
hyttefelt (regulert i arealplanen) til et rent naturområde. Det er det svært
viktig at de vet» Og senere i leserinnlegget vises det til kommunalminister
Sigbjørn Gjelsvik som sier at «kommunene
fritt kan endre planene uten å risikere erstatningskrav.» Arbeidsgruppa sier
videre «det er korrekt juss og det politikerne på Røros må forholde seg til, i
forbindelse med behandling av reguleringsforslaget på Fruvollen.
Det
arbeidsgruppa derimot ikke gjør leserne og politikerne oppmerksom på, er at
denne artikkelen handler om noe helt annet. Den handler om begrepet «planvask» og
har følgende ingress: «Mange kommuner vet ikke at de kan si nei til hytteplaner
som ble lagt for 50 år siden. Å oppdatere gamle reguleringsplaner kan bli et av
de mest effektive grepene for å berge naturen, mener miljøjurist». Planvask
beskrives om å «oppdatere gamle reguleringsplaner til å passe dagens behov i
arealpolitikken.»
Kommuneplanen på Røros er som kjent rullert
og vedtatt i 2021. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende. Partner og
advokat Lars L. Alsaker i advokatfirmaet SANDS sier på nettstedet Estate
nyheter følgende: «Etter lovens § 12-11 har en
utbygger rett til kommunestyrebehandling av detaljreguleringsforslag som er i
samsvar med KPA.» og videre «Dette innebærer også at en utbygger vil kunne ha en
berettiget forventning om at dersom et utbyggingsprosjekt er i samsvar med
arealdisponeringen i gjeldende KPA, så bør en i hovedtrekkene kunne forvente å
få et privat forslag til detaljreguleringsplan vedtatt.
Hele poenget med
kommuneplanens arealdel er at den skal være et forutsigbart styringsinstrument
for både utbyggere, det offentlige og andre parter.
Dersom man ikke kan ha tillit til at gjeldende KPA legges til
grunn for kommunens behandling av reguleringsplanforslag, så vil dette hemme
ønsket utvikling og vil både for samfunnet og for utbyggere være uheldig. For
eiendomsutviklere som skal investere store beløp i tomtekjøp, prosjekterings-
og reguleringskostnader er forutberegnelighet helt avgjørende.»
