Når makta tar offerrollen

Jeg hadde ikke tenkt å skrive noe om Fruhaugen. Men i helga tok debatten (og saken) en ganske ny vending med Robert Holm sitt innlegg. Plutselig var det arbeidsgruppa og grendelaget som var den sterke part – og som igjennom lang tid har brukt ufine midler.

Det er å snu saken fullstendig på hodet og må derfor imøtegås.

En kan først undre seg over hvorfor Robert Holm ikke har sagt noe før nå, i en sak som tydeligvis engasjerer ham så mye. Å gå rundt og være flau i nesten to år må ha vært uutholdelig.

Videre kan en spørre seg om offerrollen virkelig er så tyngende når kommunedirektøren lager en oppsiktsvekkende positiv innstilling i saken til planutvalget, eller at gammelordføreren svinger seg i gravemaskina og hevder at det er masse plass å ta av.

Hvem er det da som har mest makt og innflytelse i denne saken? Er det alminnelige bygdefolk i fra Galåen, eller er det utbygger som ser ut til å få kommunedirektøren, gammelordføreren og innflytelsesrike personer i næringslivet på Røros med seg på laget?

Svaret på det sier seg selv. At den sterke part tar på seg offerrollen er et retorisk og strategisk grep som vi har sett helt andre steder enn i Rørosregionen. Jeg håper det blir lenge til neste gang.

Jeg var naturlig nok ikke på folkemøte i Galåen høsten 2021. En kan stille spørsmålet om hvorfor det ble folkemøte i grenda? Jo, det var fordi grenda ble tatt fullstendig på senga av planene om hytter og hus på Fruhaugen. Grenda ble ikke tilstrekkelig hørt i forarbeidet til arealplanen. Det ble kun tiltakshaver. Det kan ha blitt begått saksbehandlingsfeil, blant annet ved at berørte parter ikke har fått direkte varsel. Tiltakshaver har unnlatt i sitt innspill å krysse av for tinglyst beiterett, organisering og forvaltning av all jakt, og at adkomsten til hytteområdet var uavklart. Mange var (og er) sterkt bekymret for fremtiden til landbruket i grenda. Merk at det er de aktive gårdbrukerne som er sterkt imot utbyggingsplanene.

Er det ikke de med skoene på vi skal lytte til?

Argumentene mot utbygging formelt og verdimessig er mange. Det er kanskje derfor Holm i stedet konsentrerer seg om retorikken og reaksjonene fra et overveldende flertall i grenda?

At det ble sterke reaksjoner på folkemøtet høsten '21 er kanskje ikke så rart. Eller er det slik at Robert Holm og andre ville ha akseptert for eksempel en campingplass rett utenfor sin egen eiendom uten at de har fått komme med innspill i planprosessen, eller at en skal akseptere at folk skal få tråkke over eiendommen uten å ha fått komme med sitt høringssvar? Eller at nærmiljøet rundt skal forandres «i fremskrittets tjeneste» uten en selv har hatt mulighet til å ha innflytelse i viktige faser av planprosessen?

Jeg tror ikke det.

Holm skriver at arbeidsgruppa har startet en underskriftskampanje. Det er helt riktig, det har de fleste fått med seg. Det jeg ikke har fått med meg, er om arbeidsgruppa har sagt og skrevet at alle i Galåen har skrevet under på denne kampanjen. Har de på noe tidspunkt skrevet at alle i Galåen har skrevet under, Robert Holm?

Videre kommer det frem i innlegget at ordet «grønnvasking» nærmest fremstår som krenkende. Når tiltakshaver har endret planene slik at de nå fremstår mer tidsriktig, ved hyppig å bruke begrepet grønn og bærekraftig, kan en jo enten kalle det grønnvasking – for en utbygging er det jo uansett – eller du kan beundre nivået på planforslaget hvis du er positiv til utbygging. Verre er det ikke.

For en grend der det store flertallet ønsker nærmiljøet sitt intakt er dette selvsagt en stor trussel.

– Det er altså feil å tenke klima, miljø, økonomi og samfunn i dette prosjektet, skriver Holm. Igjen er det jo øyet som ser. Det kan virke i innlegget som et stort flertall i grenda ikke skjønner sitt eget beste. Det er jo nettopp dette som har vært hovedargumentene til arbeidsgruppa hele tiden, men Holm med flere ser ut til å ha latt seg provosere av den store mengden faglige og formelle argument- og må derfor heller konsentrere seg om retorikken.

At noen i Senterpartiet blir konfrontert med at beiterett, utmarksbeite og landbruksareal synes mindre viktig enn utbygging av hytter og boliger synes jeg er helt naturlig, for landbruket skal være en viktig del av partiets sjel. Da må de være troverdige på det. Nedbygging av landbruksareal må Sp være tydelig på – hvis de skal være et parti for landbruksinteressene og levende grender og bygder.

At noen representanter i Arbeiderpartiet blir konfrontert med at de tilsynelatende lytter mer til investorer enn til vanlige arbeidsfolk ser jeg heller ikke på som spesielt unaturlig, hvis de faktisk argumenterer eller stemmer for investorene. 

Skal ikke Ap være et parti for arbeidsfolk som bor i kommunen lenger?

Ja, hvor skal det bli av lysten til å delta i lokalsamfunnet når makta tar offerrollen og straffer folkelig engasjement for sitt eget nærmiljø? Hvis dette innlegget ikke er et karakterdrap over nesten ei hel grend, så vet ikke jeg. Det synes jeg er ubehagelig, for jeg har aldri sett noe lignende.

Og helt til slutt, for å være personlig: Robert Holm er bekymret for følgene ved å ytre seg i denne saken. Jeg tror det er betydelig verre for andre, for å si det slik. Men hvis vi har det gode lokaldemokratiet som Holm med flere ønsker å ha – med stor takhøyde og ingen personangrep – har sikkert meg med flere lite å frykte når vi for eksempel ønsker å bidra med arbeidskraft og kompetanse i de lokalsamfunna vi alle er så glade i.

Kjetil Folde
hessdaling og rørosregion-patriot