– Kommer ikke utenom tøffere prioriteringer

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For tida er det åtte kommuner i Trøndelag hvor stats­for­valt­eren er særlig bekymret for kommuneøkonomien. Halvparten av disse ligger i fjellregionen og sørdelen av fylket. Det er også flere andre kommuner som statsforvalteren vurderer å være på «synkende trend» økonomisk.

Det er dessverre fare for at Røros og Røyrvik kan få selskap av andre trøndere på ROBEK-lista.

Denne uka har Statsforvalteren i Trøndelag besøkt Holtålen og Røros kommuner. Dyktige kommuner som jobber systematisk og nytenkende både med samfunnsutvikling og tjenester til innbyggerne. Vi har gitt kommunene honnør for mye godt arbeid, men det er ikke til å komme utenom at både disse og andre trønderkommuner må gjøre tøffere prioriteringer i tida framover.

Når man prioriterer noe, er det ikke nok å være vennlig innstilt til et bra tiltak – man må samtidig være villig til å nei til noe annet, eller vri måten man bruker ressursene på.

Økonomien i trønderske kommuner fikk en skikkelig knekk i 2023. Antall kommuner med negativt resultat ble tredoblet fra sju til 21. I løpet av 2024 er det synliggjort at mange sliter med å få inntekter og utgifter i balanse, og mange drar med seg utfordringene inn i 2025. Ekstrabevilgningene som regjeringa nylig har foreslått letter på situasjonen, men det er fortsatt behov for å jobbe med omstilling og sterk økonomistyring.

Det er kommunestyret som har ansvar for å sikre at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid – til dette ansvaret hører å gjøre nødvendige vedtak og prioriteringer.

Oppsummert er det egentlig bare tre alternativer å velge mellom: Mer effektiv eller smartere oppgaveløsning, (om)prioritering mellom områder eller økte inntekter. Samme hvordan kommunen mikser disse tre, er det viktig at man politisk klarer å samle seg om løsninger som står seg over tid, som gir tydelig retning for en sunn økonomi og som gir administrasjon og fagfolkene arbeidsro til å gjennomføre endringene.

Samtidig er det mange eksempler på kommuner som, etter å ha gjort et skikkelig dypdykk i egen drift, kommer ut i andre enden med nye og bedre løsninger. Man bruker rett og slett «krisen» til innovasjon og nytenking.

Årsakene til de tøffere tidene er sammensatt. Økte priser, renter og lønnskostnader forklarer en del. Utgifter til helse, omsorg, barnevern og sosialhjelp har også økt mye. Tidligere har ekstra skatteinntekter berget mangt et kommuneregnskap, og kanskje gjort at noen har skjøvet problemene foran seg. Slike «plutselige» ekstrainntekter vil man ikke se framover, nå er det tvert imot sviktende skatteinntekter som gir utfordringer.

Det er ikke noe alternativ til å gjenopprette en sunn kommuneøkonomi, selv om det er krevende og kan kjennes smertefullt.