– Synd for Røros at noen ikke ser nytten av hyttefolket

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

E6 går ikke gjennom Røros.

Heldigvis ikke. Den gjorde det noen dager for et par år siden og skapte bare kaos i hele Gauldalen da Stavåbrua ble stengt. Slik veistandarden langs Fv 30 er, så vil jeg si takk og pris at konvoiene ikke kommer her. Men vi mister muligheter for inntekter av trafikken som reiser Norge på langs. Vi går glipp av drop in-turister, vi får ikke servicebedrifter hit med tjenester og arbeidsplasser for å betjene veifarende. Når E6 blir motorvei fra Trondheim til Oppdal, blir vi vel enda mer avkrok. Dette innlegget er en refleksjon etter mange reiser rundt i kongeriket vårt.

Hovedsporet for jernbane mellom syd og nord går ikke gjennom Røros. Banen vår har blitt et stebarn for tog. Inntil vi får ferdig fjernstyring, kryssingsspor for lange godstog og annen energi enn diesel til trekkraft, så blir det ikke mange flere tog. Fordi det er få tog som går her, får vi heller ikke investeringene til oppgradering som gir mulighet for mer trafikk. De negative argumentene biter seg sjøl i halen. Hurtigruta anløper ikke Røros. Den frakter tusenvis av utlendinger langs den flotte kysten vår og skaper livsgrunnlag for reiseliv der den er innom. På kysten har de oppdrett og skipsverft med oppdrag for oljeindustrien.

Sjøl om vi har eget e-verk og har oppgradert strømtilførselen fra syd for oppunder 100 millioner, så er vi strømnett-sammenheng en blindtarm. Det blåser for lite og vi har ikke linjenett til å ta imot produksjon fra vindkraftverk. Vi forblir langt fra sjølforsynt og har ikke mulighet til å dra hit noe større industrivirksomhet som batterifabrikker eller produsere hydrogen til drivstoff.

Flyruta vår er en av landets minst trafikkerte med bare tre plasser bak oss på lista over 48 flyplasser med rutetrafikk ifølge SSB for året 2016. Så langt i år hadde vi ved utgangen av mai ennå ikke nådd 7.000 passasjerer, og en utnyttelsesgrad av flysetene hos Widerøe på vel 30 prosent.

Dette ble ei opplisting over mange negative faktorer som begrenser mulighetene våre til å skape flere nye arbeidsplasser. I nære kommuner som tidligere lå bak oss på mange statistikker, er det trivelig utvikling som har skjedd i Oppdal, Melhus, Orkdal og Surnadal. Med nye både offentlig og private etableringer i Tynset, vil jeg tro at de også snart seiler langt forbi oss.

Til tross for denne negative opplistinga, så klarer vi å holde folketallet stabilt. Vi sliter med å nå de målene for befolkningsvekst som ligger i planverket. Takket være noen sterke industribedrifter som driver lønnsomt og godt med stabile og motiverte kompetente arbeidsfolk, så er vi Trøndelags kommune med høyest prosentvis ansatte i industri. Mot alle odds. Likevel kan vi ikke vedta at vi skal opprette flere industribedrifter.

Næringa vi rår mest med sjøl er reiseliv. Viktig og gir oss nye vekstmuligheter. Verdensarvstatus er ikke noe vi trenger for oss som bor her, men for å få besøk hit. Berømmelsen har ikke nådd langt ut over landets grenser og utlendingene er eksklusive innslag i Kjerkgata nå sommers tid. De som betaler mest for å komme hit er hyttefolket. Med en inngangsbillett på tre-fire millioner, kommer de seg hit sjøl og blir deltids rørosinger 20-30 ganger i året i ovale weekender og ferier, deltar på arrangementene våre, spiser og handler i gata. De kommer hit uten at vi driver store kampanjer, vi jobber dugnad med boder i gata eller tribuner ved slegghaugen ekstra for bare dem.

Derfor er det synd for Røros at noen ikke ser nytten av hyttefolket og sier at det må settes tak på hyttebygginga. Reiseliv er den eneste næringa vi kan vedta utvikling i, og kommunen kan spille en aktiv rolle for å få til nye arbeidsplasser. Vi må slippe fram dem som vil få til noe mer. Nytt badeanlegg i Verket vil gi oss et løft og vi må få det til. Hyttefolket vil bidra med eiendomsskatt og billetter. Vi må løfte i flokk og bli en ja-kommune.

Ole Jørgen Kjellmark