Rypejakt og forurensning

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Høstens jakt på ryper og skogsfugl ble avlyst pga. svært lav bestand. Blant de fleste fuglearter i fjellet har produksjonen sviktet denne høsten. Statskog mener at årsaken til elendig kyllingproduksjon er stor predasjon etter sammenbrudd i smågnagerbestanden sist vinter. Da ble rypeegg og kyllinger et alternativ for predatorene. For å gi ryper og skogsfugl bedre muligheter i neste og senere sesonger, mener ekspertene at det nå bør gjøres en innsats for å redusere mengden av rev, smårovvilt samt kråke og korp. Rødreven er den som gjør mest skade, og alle jegere som har mulighet, er oppfordret til å jakte på den.

På Røros har vi dessuten en kunstig stor bestand av kråke og korp. Det er grunn til å tro at disse derfor har større skadepotensiale i vår kommune enn i landet ellers. Rikelig tilgang på matavfall er avgjørende for at tallet på kråkefugler er så stort. Mat- og slakteavfall som ikke er godt nok tildekket, gir næring til de store flokkene.

Gjenvinningsbedriften RCM er en populær destinasjon for fuglene. I perioder er det store svermer ved anlegget i Kvitsanda. De er der fordi de finner mat. Røros slakteri leverer lastebillass med slakteavfall til anlegget. Om høsten skjer dette flere ganger daglig. Når avfallet tømmes, rapporteres det fra andre brukere av gjenvinningsstasjonen om lekkasje som tiltrekker seg kråkefugler. Disse drar i tillegg med seg matemballasje over gjerdet der det gjenfinnes plast- og pappkopper som det er hakket hull i. Det tyder på at RCM- kundene ikke har rengjort mateemballasjen før levering. Denne plasten brytes etter hvert ned til microplast. Hvor mye plast får fugler og dyr i seg? Plastavfall finnes særlig i skogen på nordsida av anlegget og på jordene vest for jernbanen. Det blåser også industriplast ut av anlegget. På sørsida av RCM ligger det mindre mengder plastavfall ved frisbeegolfbanen og Kvitsanda landskapsvernområde. Jeg tror ikke Rørosmeieriet opplever det som konstruktiv reklame at navnet deres er godt lesbart på plastbokser i kjerr og kratt. Jeg har bildedokumentasjon fra 25.- og 270923 som er vedlagt.

Plastforurensinga fra RCM ble tatt opp i en reportasje i Fjell- ljom i 2019 uten at det tilkom vesentlige endringer. Statskog og Røros Fjellstyre har tidligere anmodet lokal RCM-ledelse om tiltak uten å få gjennomslag. Problemet er kanskje litt mindre uttalt nå enn for noen år siden, men det er på ingen måte løst. De som driver grasproduksjon vest for jernbanelinja, finner mye plastavfall som de fysisk forsøker å fjerne før graset presses i baller. På golfbanen er det avtalt at lokale spillere skal plukke avfall når de ser det, og legge avfallet i utsatt container der. Golfspillerne opplever periodevis vond lukt fra anlegget. RCM har noen ganger betalt idrettslag for å gjennomføre ryddeaksjoner som alternativ til å stoppe forurensningen. Den andre gjenvinningsstasjonen på Røros, FIAS, har det det ryddig på sitt anlegg og ingen forurensning på utsida.

Oppsummert:

Jeg mener RCM forårsaker en pågående forurensning av naturen. Jeg mener at bedriften ikke gjør nok for å hindre at korp og kråke finner mat på anlegget. Det er ikke tilstrekkelig sikring som hindrer fuglene i å fly ut av anlegget med matrester og plastemballasje. Jeg mener det nå er viktig å strupe mattilgangen gjennom vinteren for å oppnå bestandsreduksjon av kråke og korp. Jeg mener videre at alt av mat- og plastavfall må være konstant tildekket.

Spørsmål:

- Hva kan ordfører gjøre med dette?

- Hva slags krav til avfallshandtering er satt i forbindelse med bedriftens konsesjon?

- Hvilke regler gjelder for mottak av slakteavfall?

- Hvilken instans skal kontrollere og følge opp at en slik bedrift ikke forurenser?

- Hvilken instans har eventuelt sanksjonsmyndighet?

Per Arne Gjelsvik

Røros Venstre