Forkast begge alternativene for Fruvollen

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er først og fremst planen om 30 hytter og 12 mikrohytter som er årsak til dette. Her er vår begrunnelse:

Vi har nok tomter

I Røros er det rundt 430 regulerte hyttetomter. Av disse er ca. 170 byggeklare i dag. Mange, men ikke alle, av de som ikke er byggeklare kan bli det etter søknad. De som lever av å bygge har uansett en stor jobbportefølje liggende. Denne kan aktiveres dersom/når markedet for fjellhytter kommer tilbake. Vedlikehold av de 3500 hytter som alt er bygd, vil også generere arbeid. I dag er markedet for fjellhytter nesten helt dødt pga. høye renter, byggekostnader, strømprisen vinterstid osv. Det er rett og slett ikke behov for hyttetomtene på Fruhaugen. Da er det feil å båndlegge areal som bremser lokalbefolkningens adgang til nærmeste utmark. Naturinngrepet kan ikke forsvares.

Foreslått areal til fritidseiendommer er uakseptabelt stort

Det har de senere åra vært en tydelig praksis i Røros kommune om å begrense arealbruken til fritidsbebyggelse og der det bygges skal arealet utnyttes effektivt.

Totalt planareal for Fruvollen er 250 mål. Den delen som er avsatt til hytter og mikrohytter beslaglegger minst 200 mål slik det ser ut på kartet. 30 hyttebygg på 150 kvadratmeter og 12 mikrohytter på 25 kvadratmeter dekker bare 4,8 mål av det avsatte området. Så liten hyttetetthet er i tidligere saker blitt beskrevet som uønsket av både kommunedirektør (KD) og Statsforvalter.

Venstre mener at planforslagene medfører en uakseptabel arealbruk og det kan ikke være slik at ulike utbyggere får godkjent helt forskjellige rammer. Stor arealbruk gjør hele prosjektet lite miljøvennlig, mener vi. Vi stiller derfor spørsmål ved om området i det hele tatt er egnet for hyttebygging.

I saken legges det vekt på at hyttene er små, energieffektive og at naturinngrepet ved bygging blir lite når det bygges på tørre rabber. Det nevnes ikke at det må bygges infrastruktur i form av veier, vatn, kloakk og fiber mellom hyttene der det ikke er tørt. Det er store avstander og disse inngrepene blir omfattende og miljøskadelige.

Lokalbefolkningen i Galåen

Et stort flertall av disse har skrevet under på liste der de ber om at planene for Fruvollen stanses. Venstre mener at folkemeningen må hensyntas.

Eksisterende næringsvirksomhet

Det er i dag lokal næringsvirksomhet i Galåen. I alt omsetter Galåen samdrift og Galåvollen gård for ca. 26 mill. kr/årk og de sysselsetter 19 årsverk. Virksomheten er sterkt ønsket; vi er stolte av lokalmatproduksjonen og matberedskapen virksomhetene gir oss. Det er tinglyst beiterett der hyttene er planlagt bygget. Hytter omgitt av beitende storfe, er et uforenelig prosjekt. Den som har gått med hund i band og fått krøtterflokken etter seg, vet alt om det. Venstre mener at eksisterende næringsvirksomhet er framtidsretta. Det må ikke legges begrensinger for denne i form av hyttefelt.

 Per Arne Gjelsvik

LES OGSÅ:

– Det er gjennom vedtaket at vi ivaretar de viktige demokratiske prinsipper vårt samfunn er tuftet på

Jon Anders Kokkvoll (Ap) kommer med tilsvar til Toril Prytz Kverneng sitt siste leserinnlegg.

– Hvis dette skal kalles demokrati, må vel arbeidsgruppa få delta på like fot?

I dette leserbrevet undrer Toril Prytz Kverneng over innspillene som Jon Anders Kokkvoll kom med under kommunestyremøtet 22. juni.

– Saksfremstillingen mangler en viktig del, nemlig motargumenter

I dette leserbrevet stiller Toril Prytz Kverneng direkte spørsmål til Guri Heggem (Sp) angående hennes innlegg under kommunestyremøtet 22. juni da de behandlet saken om Fruhaugen.