Livsvilje:

Selvmord smitter, hvor mye åpenhet er for mye?

SMITTEEFFEKT: Psykolog Rebekka Berggård og spesialpsykolog Fredrik Andreas Walby snakker om smitteeffekten vi ser for selvmord.

Vi vet at selvmord smitter både ved omtale og nærhet. Et selvmord fører til økt sjanse for flere selvmord i familien. Medias fokus på enkelte selvmord fører til flere selvmord i befolkninga. Selvmordsgrupper på sosiale medier fører også til flere selvmord. Hvor går grensa for omtale av selvmord?

Publisert

Livsvilje er et samarbeid mellom Fjell-Ljom, Tynsetingen og Alvdal midt i væla, og vi har fått støtte fra Stiftelsen Fritt Ord for å gjennomføre prosjektet. Alle artikler, videoer og podkaster vi lager til dette prosjektet blir liggende åpent og fritt tilgjengelig for alle, under prosjektsiden for Livsvilje.

I denne podkasten snakker vi med psykolog Rebekka Berggård og spesialpsykolog Fredrik Andreas Walby om smitteeffekten vi ser for selvmord. Smitteeffekt betyr kort og godt at et selvmord ofte fører til at flere tar sitt eget liv i samme tidsrom. Denne effekten er kanskje mest tydelig hos de som har både fysisk og relasjonell nærhet til den som tar livet sitt. For å si det på en annen måte: Om broren din tar livet sitt, er det større sjanse for at du gjør det samme. I tillegg vet vi at omtale i media – både redaktørstyrte og sosiale medier – under visse omstendigheter øker sjansen for selvmord.

Gjelder det samme når et selvmord får stor oppmerksomhet i befolkninga? De fleste selvmord forbigår i stillhet, mens noen får nasjonal oppmerksomhet.

Vi vet at manglende åpenhet har vært et problem når det gjelder forebyggingsarbeidet for selvmord, men står vi nå i fare for å legitimere selvmord og gjøre det til et ærefullt valg for dem som hver dag ønsker å slippe den neste?

Hvordan påvirker et fakkeltog en ungdom som hver dag går med selvmordstanker?

Hvor lite skal til for den som ser selvmord som en siste mulighet til å få oppmerksomheten han synes han fortjener?

I denne podkasten forsøker vi å gi svar på noen av disse spørsmålene og trekke ei grense for hvor mye vi kan omtale selvmord og på hvilken måte omtalen bør skje.

Rebekka Berggård jobber til daglig som psykolog i Alternativ til Vold, men har tidligere jobbet med utsatt ungdom i rørosregionen. Hun har sett med bekymring på omtalen av enkelte selvmord i regionen, nettopp fordi hun vet hvordan det kan påvirke både unge og andre som befinner seg i en sårbar situasjon.

Fredrik Andreas Walby er spesialpsykolog ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Han uttaler seg ofte i media og gir råd til det offentlige om blant anna selvmordsforebygging. Ett eksempel er regjeringas handlingsplan for forebygging av selvmord for perioden 2020-2025.

Trenger du å snakke med noen?

Dersom har behov for å snakke med noen etter å ha lest denne saken, finnes det flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning:

  • Mental helse på hjelpetelefonen 116 123
  • Mental helse har også en chat, som du finner på mentalhelse.no.
  • Chattetjeneste fra Kirkens SOS: soschat.no
  • Kirkens SOS har også hjelpetelefon på 22 40 00 40
  • Kors på halsen fra Røde Kors: 800 33 321
  • Kors på halsen har også chat: korspåhalsen.no
  • Ved akutte tilfeller, ring 113
  • Legevakt: 116 117 
  • Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus 78 96 74 00

Psykisk helsetjeneste i kommunene: 

Alvdal: 488 93 270 / 458 76 859

Tynset: 901 00 119

Rendalen: 928 68 430Tolga: 624 96 500

Os: 952 66 514

Folldal: 414 24 561

Røros: 724 19 860

Holtålen: 977 76 586

Powered by Labrador CMS