– Måtte lykken stå oss bi

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvem skulle ha trodd at vi i vår tid skulle bli utsatt for en klimakrise som ikke bare rammer oss selv, men alt biologisk liv på jorden. Gjennomsnittstemperaturen øker år for år, kloden blir stadig varmere. Ifølge forskerne så er det menneskeheten som har forårsaket elendigheten, fordi vi gjennom vår allsidige virksomhet har tilført atmosfæren for store mengder av klimagasser.

Den mest kjente klimagassen er karbondioksyd, CO₂, som frigjøres når vi for eksempel brenner ved i peisen eller kjører en bensindrevet bil. Våre utslipp av store mengder klimagasser over lang tid har ført til endringer i atmosfæren, og gjort det varmere på jordkloden.

Som en følge av dette smelter pol-isen raskere og havnivået stiger. Etter hvert vil dette føre til oversvømmelser av store landområder. Andre steder vil varmere vær forårsake tørke, noe som går ut over avlinger og øker faren for mer omfattende skogbranner.

For å få bedre oversikt og organisere mottiltak, ble FNs klimapanel etablert i 1988. Her er de aller fleste land representert. Men den gjennomsnittelige temperaturen på jorden har bare fortsatt å stige. Den såkalte Parisavtalen som ble inngått i 2015, inneholder bestemmelser om reduksjon av klimagassutslipp, klimatilpasning og støtte til omstilling i utviklingsland. 

I avtalen står det at verdens land skal forsøke å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader. Men tiden går, og for øyeblikket kan det se ut som målet vil bli vanskelig å nå. Spørsmålet er om det lar seg gjøre i det hele tatt, uten å måtte ty til drastiske virkemidler.

Situasjonen kan likne litt på den vi sto overfor under andre verdenskrig, hvor Storbritannias statsminister, Winston Churchill, sa at han ikke kunne love annet enn blod, svette og tårer i kampen mot nazismen.

La oss inderlig håpe at vi lykkes med våre bestrebelser innen rimelig tid, så vi slipper å ty til krigsretorikk for å overleve.