Bolyst og boplikt – Ja takk, begge deler!
EN DØD FERIEBY? Er Røros i ferd med å bli en død ferieby. Dette spørsmålet har blitt stilt mange ganger. I dette leserinnlegget stilles det samme spørsmålet for Flanderborg. Foto: Nils Kåre Nesvold
I dette leserinnlegget skriver Jørn Engzelius, Oda Midtaune og Tabita Berglund om boplikt, utviklinga på Flanderborg og hvordan de opplever å bo der.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Vi er bekymret for hvilke konsekvenser vedtaket i Røros Ap om å ikke innføre boplikt ved arv vil få for Flanderborg.
Vi har kartlagt situasjonen på Flanderborg. Halvparten av husene er allerede fritidsboliger, og det blir stadig flere. Av alle de tomme husene er tjue (20) blitt til fritidsboliger ved arv, to av dem helt nylig. I tillegg er tre hus blitt til fritidsboliger på diskutabelt vis og to brukes til korttidsutleie. Vi skulle gjerne sett at kommunen håndhevet dagens bestemmelse slik at vi fikk fem nye hus på markedet, men det er altså de mange arvede, lovlige fritidsboligene som er hovedårsaken til at bomiljøet på Flanderborg blir magrere for hvert år.
Vi er tre fastboende i 30-åra på Flanderborg. De fleste naboene våre er pensjonister, og de færreste har arvinger som ønsker å flytte hit. Sannsynligheten for at Flanderborg blir et hyttefelt i løpet av kort tid er derfor stor. Vi er glade i naboene våre, men det var ikke dette vi så for oss da vi bosatte oss her.
Et velkjent argument i debatten om boplikt er at vi heller bør fokusere på bolyst. Vi sier ja takk, begge deler! Vi bør arbeide for å gjøre sentrum så bovennlig og attraktivt som mulig OG sørge for at boligene står til disposisjon for de som ønsker å bo her. Erfaringa fra Flanderborg er at svært få arvinger flytter hit og nesten ingen leier ut fritidsboligene sine. Derimot er det kanskje andre som får lyst til å bo her som ikke finner en passende bolig.
Vi deler frustrasjonen som eldre, lovlydige rørosinger føler på når det gjelder den manglende håndhevinga av dagens bopliktbestemmelse. I 50 år har kommunen lukket øynene for de som ikke etterlever bestemmelsen, og vi klandrer ikke de som har mistet troen på kommunens vilje og evne til å håndheve boplikt. Vi tror likevel det er mulig å få til en endring. Det krever dog at vi står sammen, både dere som har vært her lenge og vi som har tenkt å bli her lenge.
Så kjære, gode, gamle travere i Røros Ap – stem for boplikt ved arv i Røros sentrum! Til gjengjeld lover vi å fylle gata med glede, entusiasme og god stemning helt til dere går i grava, og det må jo være mye hyggeligere enn å dø i et hyttefelt.
Jørn Engzelius
Oda Midtaune
Tabita Berglund
