Kanskje burde vi bli bedre på å gi våre kjære tid heller enn ting
Eli Wintervold
Året som har gått, har vært bare myke pakker, synger DumDum Boys. Året vi har lagt bak oss har for mange vært preget av penger, økonomi, bekymringer, rentehevinger og ROBEK.
Konsekvensene av høyt rentenivå begynner for alvor å sette seg både i kommunene og den enkeltes lommebok. Samtidig stopper ikke kappløpet om å vise at man har.
Rørosingene og holtålingene ligger henholdsvis 1,2 og 1,1 ganger over det nasjonale snittet når det kommer til usikra gjeld, altså forbrukslån og kredittgjeld.
Ifølge Virke vil nordmenn bruke 138,7 milliarder kroner inklusive merverdiavgift på årets julehandel. Det er ei økning på 3,5 prosent fra fjoråret. Hver og en av oss vil i snitt bruke rundt 24.900 kroner på julegaver, mat og drikke i november og desember.
Aldri har pågangen vært større hos organisasjoner som En hjelpende hånd Fjellregionen, matsentralene og andre som prøver å avhjelpe en stram privatøkonomi. Matkøene øker, mens mengden mat og penger som doneres, krymper. Det har blitt et hamsterhjul det er vanskelig å komme ut av. Samtidig som økonomien for de fleste har blitt strammere, setter vi også stadig høyere krav til oss selv og omverdenen for å vise at vi fortsatt klarer å være med på kappløpet.
En gave trenger ikke å være ny eller dyr for å være verdsatt. Den kan faktisk være helt gratis. Kanskje burde vi bli bedre på å heller gi tid enn ting. Gå en tur, fortell et eventyr, slå av en prat, spis nistepakka sammen. Ring en venn. Putt heller noen ekstra kroner i julegryta til Frelsesarmeen eller send en oppmerksomhet til noen du vet kan ha bruk for det. Ingen husker deg når du er borte for tingene du hadde og pengene du brukte. Å være et medmenneske koster ingen ting.
God jul og godt nyttår fra alle oss i Fjell-Ljom!