Dette er en kommentar. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Nå forventer du kanskje at jeg skal svare med å si «stol på Fjell-Ljom».
Men nei, det er faktisk ikke det jeg skal si. Det jeg først og fremst skal si er at du ikke skal stole blindt på noen.
Men du må jo stole på noen. For det at du ikke stoler blindt på noen er ikke det samme som at du ikke stoler på noen i det hele tatt. Om du aldri stoler noe på noen, så blir i det i realiteten umulig å fungere i samfunnet.
Dermed er du kort sagt tvunget til å velge å stole på noen. Noen du aktivt velger å stole på – enten det er generelt, eller fra sak til sak. Gode kilder til troverdig informasjon, som vi liker å si i pressen.
Og det valget tar du mange ganger hver eneste dag. Spørsmålet er i hvilken grad du tenker over det?
I dag, torsdag 13. mars, er det kildekritikkens dag.
Store Norske Leksikon (SNL) definerer kildekritikk som «å vurdere avsenderen av et stykke informasjon og hvor troverdig informasjonen er».
Her har jeg valgt å stole på at SNL har en riktig definisjon av begrepet. Men ikke blindt. Jeg kunne valgt et utall andre kilders definisjon. Så hvorfor valgte jeg SNL?
For det første, er det erfaringsbasert. Jeg har lent meg på SNL mange ganger tidligere, og har fremdeles til gode å erfare at informasjonen her har henta derfra har vist seg ikke å stemme.
For det andre, ser det ut til at et helt busslass med kunnskapsinstitusjoner og stiftelser jeg vurderer som pålitelige står bak informasjonskilden.
For det tredje, harmonerer deres definisjon av begrepet veldig med det som er min egen egen lærdom fra skolen og øvrige kilder jeg anser som pålitelige.
Å gjøre den vurderinga tok meg sekunder. For stort sett, i de fleste hverdagslige små og store spørsmål som dukker opp, trenger vi ikke bruke mye tid på å vurdere hvor troverdig en kilde er.
Men noen ganger dukker det opp større og mer kompliserte saker. De kan være små og lokale, eller de kan omfatte hele den vide verden. Da krever den vurderinga litt mer tid og litt mer innsats.
Er du villig til å gjøre den innsatsen?
I går ble det påpekt av mange at det er fem år siden landet stengte ned i forbindelse med korona-pandemien. Men det er en annen pandemi som fortsatt pågår. En pandemi som også i verste fall kan ta livet av folk, men som i hverdagen først og fremst har andre typer konsekvenser.
Og det er den fryktelige pandemien av skråsikkerhet.
Vi har sett den herje lenge spesielt i diverse kommentarfelt og fora på nettet. Men nå er den også i ferd med å spre seg blant myndighetspersoner. Mennesker med makt til å la eget tilfelle av skråsikkerhet gå utover andre mennesker. Ofte mennesker de paradoksalt nok har et ansvar for å beskytte. Det er ekstremt bekymringsfullt.
Og denne pandemien av skråsikkerhet kan altså ikke helsevesenet hjelpe oss med. Den kan bare hver enkelt av oss gjøre vår lille skjerv for å bekjempe.
Det er dette som er bakteppet for min oppfordring til deg. Men også til meg selv.
Så hva kan vi gjøre som individer?
Det første og viktigste er som sagt ikke å stole blindt på noen kilde. Det gjelder også Fjell-Ljom, selv om det ikke er til min gunst å skrive det. For alle kan ta feil, også vi. Lokalavisa kan ta feil. Riksavisene kan ta feil. Byråkratene kan ta feil. Politikerne kan ta feil. Ekspertene kan ta feil.
Men det kan også du. Særlig om du er ramma av skråsikkerhet. Det er derfor du ikke bare kan stole blindt på deg selv heller.
Og noen kilder må du som nevnt nødvendigvis stole mer på enn andre. Så hvordan velger du?
Det er nok ingen helt tydelig fasit på det, men jeg drister meg til å liste noen få punkter i alle fall jeg personlig tenker kan være bra:
- Tenk erfaringsbasert, men utafor bare din egen personlige erfaring. Ulike typer kilder har ulik historikk når det kommer til hvor pålitelige de har vist seg å være.
- Vurder hvilken agenda kilden kan ha med den informasjonen som presenteres.
- Aldri len deg kategorisk på bare én kilde. Fordi – som nevnt – selv den mest pålitelige kilde kan også en sjelden gang ta feil.
- Når du kjenner på sterke meninger, spør deg selv om de baserer seg på hva du faktisk vet, eller om de bare baserer seg hva du ønsker, tror og/eller håper. Unngå å være den som i praksis sier at «dette forstår jeg meg ikke helt på, men jeg vet at jeg har rett».
- Tenk over i hvilken grad du faktisk vet hvem kilden er. En kilde du med stor grad av sikkerhet kan vite er fagperson i den aktuelle saken har beviselig langt større sannsynlighet for å gi deg riktig informasjon enn naboen som synser på Facebook.
Og selv om du ikke skal stole blindt på oss heller, så er det slik at den redaktørstyrte lokalavisa som opererer etter et sett med presseetiske regler som regulerer måten informasjon innhentes, behandles og videreformidles på – og som i praksis baserer hele sin forretningsmodell på å være troverdig og etterrettelig – som oftest er en langt mer pålitelig kilde til informasjon enn det som vilkårlig skrives på Facebook eller blåses ut fra diverse politikere og byråkrater på talerstolen.
Og hvorfor er vi pålitelig? Fordi vi hele tida er kildekritiske. Hver eneste dag, i hver eneste sak.
Og det både kan og bør du også være.
