Vi har brukt KI for å lage sammendrag av saksdokumentene.
Forvaltningsrevisjon av selvkostområder
Revisjon Midt-Norge SA har gjennomført en forvaltningsrevisjon på oppdrag fra Holtålen kommunes kontrollutvalg i perioden april 2024 til september 2024.
Forvaltningsrevisjonen har vurdert hvordan Holtålen kommune følger regelverket for selvkost og anskaffelser innen vann- og avløpstjenester.
Revisor konkluderer med at selvkostberegningene stort sett er i tråd med regelverket, men peker på mangler i dokumentasjon av utgifter og spesifisering av renter til selvkostfondet.
Kommunen utnytter heller ikke muligheten til å inkludere indirekte kapitalkostnader og tomtekostnader i beregningene.
Når det gjelder anskaffelser, er konkurransereglene i hovedsak fulgt, men tre anskaffelser bryter med regelverket, og fire har mangler i journalføring og arkivering.
Revisor anbefaler kommunen bedre dokumentasjon av selvkostregnskap og sikring av arkivering av anskaffelsesdokumenter.
Forvaltningskontroll av landbrukskontoret
Statsforvalteren i Trøndelag har gjennomført forvaltningskontroll på landbruksområdet i Røros og Holtålen, med Os kommune som vertskommune.
Tilsynet avdekket fem avvik, inkludert mangelfull dokumentasjon, feil i kontrollrutiner og manglende bruk av avkortingsregler. Det ble også gitt tre merknader om behov for bedre internkontroll, ajourhold og dokumentasjon av utgifter.
Os kommune har svart på rapporten og innført tiltak for å forbedre rutiner, inkludert oppdaterte kontrollskjema, bedre dokumentasjon og risikovurderinger for feilutbetalinger.
Kontrollutvalgets sekretariat vurderer at Os kommune har gjort nødvendige tiltak, og at rapporten kan tas til orientering mens videre oppfølging vurderes av statsforvalteren.
Status framdrift prosjektet «Nye muligheter»
Prosjektet er initiert for å møte kommunens ekstremt utfordrende økonomiske situasjon og mangelen på arbeidskraft.
Holtålen kommune har gjennomført flere tiltak i omstillingsprosessen. To workshoper har samlet ledelse og ansatte for å forstå kommunens situasjon og utvikle tiltak.
I samarbeid med PwC er erfaringer innhentet fra fem kommuner som har implementert innovative løsninger, som videolegevakt og kunstig intelligens i turnusplanlegging.
Kommunedirektøren og HR-ansvarlig har hatt møter med tillitsvalgte og utvalg for informasjon og drøfting, noe som oppleves positivt.
PwC har presentert rapporten «ressursbruk og omstillingstiltak,» og en framdriftsplan for våren 2025 utvikles for omstillingskompetanse og trepartssamarbeid. IA-skolen planlegges høsten 2025.
Rapport fra PwC
Rapporten fra PwC legges fram i kommunestyremøtet.
I den sier PwC at Holtålen kommune de siste årene har arbeidet målrettet med å omstille tjenestene for å redusere utgifter, særlig innen helse- og omsorgstjenester. Til tross for en økning på 50 prosent i antall eldre de siste fem årene, har utgiftene til helse- og omsorg gått ned, spesielt innen hjemmetjenester.
Likevel har kommunen hatt flere år med negativt driftsresultat, og i 2023 bidro økte renteutgifter og kostnader knyttet til ekstremværet «Hans» til en betydelig utgiftsøkning. Selv om skjønnsmidler fra Statsforvalteren dekker disse utgiftene, påvirker de først 2024-regnskapet.
Fremover forventes en ytterligere økning i antall eldre over 80 og 90 år, som vil kreve flere helse- og omsorgstjenester. Kommunen må prioritere å frigjøre kapasitet blant ansatte for å møte dette behovet.
Samtidig viser ressursbruksanalyser at Holtålen bruker mer penger på oppveksttjenester enn sammenliknbare kommuner, grunnet små barnegrupper i barnehager og skoler, noe som binder opp ansattressurser.
Basert på workshops, analyser og inspirasjon fra andre kommuner, er det identifisert 11 tiltak for å redusere utgifter og effektivisere ressursbruken. Disse inkluderer organisatoriske og strukturelle endringer.
Blant tiltakene fra PwC er å innføre fådelte klasser ved Hov skole. Øke leieinntekter, selge eller avvikle Ålen skisenter, og samle administrative oppgaver i sentraladministrasjonen.
Kommuneplanens samfunnsdel
Forslaget fra kommuneadministrasjonen er at Holtålen kommune vedtar kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2024–2036 med hjemmel i Plan- og bygningsloven § 11-15, med endringer gjort etter offentlig høring, som vist i saksframlegget.
Etter en lang prosess over flere år er kommuneplanens samfunnsdel for Holtålen kommune klar for sluttbehandling i kommunestyret. Prosessen har vært effektiv i 2024, takket være omfattende datainnhenting og et solid kunnskapsgrunnlag.
Kommunedirektøren anbefaler kommunestyret å vedta forslaget til kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2024–2036, basert på innspill og justeringer som har styrket planens kvalitet.
Planforslaget til Holtålen kommuneplan 2024–2036 fokuserer på tre satsingsområder:
Bolyst og livskvalitet, befolkning og naturgrunnlaget, og arbeidskraft og aktivitet.
Planen legger også vekt på å rekruttere arbeidskraft, støtte eksisterende næringsliv og tilrettelegge for nyetableringer med tilpasset infrastruktur. Videre inneholder den arealstrategier for bærekraftig arealbruk, som støtter hovedmålene og adresserer kommunens langsiktige behov og utfordringer.
Oppsummering høringsinnspill
Høringsrunden for kommuneplanens samfunnsdel 2024–2036 resulterte i innspill fra ulike aktører som Statsforvalteren, Trøndelag fylkeskommune, NVE, Mattilsynet, Sametinget, og lokale interessenter.
Statsforvalteren etterlyser en bedre oversikt over helsetilstanden, konkrete klimamål, og tydeligere fokus på naturmangfold, beredskap, og trafikksikkerhet. Kommunen anerkjenner disse innspillene og har justert planen ved å inkludere strategier for naturgrunnlaget for reindrift og samfunnssikkerhet. Klimamål forblir på et overordnet nivå, med planer for videre arbeid.
Trøndelag fylkeskommune ønsker større fokus på det regionale perspektivet og mer detaljerte arealstrategier. Kommunen understreker at planen prioriterer overordnet nivå og kobler strategier til eksisterende prosesser, som bygdevekstavtalen.
NVE og Mattilsynet anbefaler fokus på overvannshåndtering og modernisering av vann- og avløpssystemer. Kommunen har adressert disse gjennom eksisterende og framtidige planer.
Lokale aktører som Holtålen pensjonistparti og Ålen sau og geit ga innspill om bærekraftsmål, energiproduksjon, reindrift, og fritidsbebyggelse. Disse er delvis innarbeidet i planen.
Mulighetsstudien for nytt Ålen Torg med Extra-butikk
Holtålen kommune har utredet et forslag om å rive det aldrende ÅlenTorget og erstatte det med et nytt bygg som inkluderer en Extra-butikk, samt bibliotek og lokaler for nærings- og servicevirksomhet. Hovedmålene er å redusere handelslekkasje, tilby et rimeligere dagligvarealternativ og revitalisere sentrum.
Dagens ÅlenTorget har betydelige vedlikeholdsbehov, med estimert oppgraderingskostnad på 43,3 millioner kroner, inkludert kritiske tiltak som takreparasjoner og varmeanlegg. Alternativet med å drifte bygget videre anses økonomisk uforsvarlig, særlig sett opp mot kommunens pressede økonomi. Et nytt bygg vil derimot redusere arealbehovet med 700 m², gi lavere drifts- og vedlikeholdskostnader, og tilby moderne og energieffektive løsninger.
Prosjektet har en kostnadsramme på 13,5 millioner kroner, finansiert med 10 millioner i lån og 3,5 millioner fra kommunens risikokapitalfond. Planen inkluderer en makeskifteavtale med Coop Oppdal, som tar ansvar for bygging av butikken og deler kostnader for drift og vedlikehold.
Biblioteket, som er lovpålagt, vil få moderne lokaler i det nye bygget, og kommunen har jobbet tett med eksisterende leietakere for å sikre kontinuitet i deres virksomhet.
Prosjektet forventes å bidra til økt bolyst, forbedre sentrumstilbudet og støtte opp under kommunens langsiktige utviklingsmål.
Selv om prosjektet innebærer økonomisk risiko, vurderes det som en sjelden mulighet for Holtålen til å fremme næringsliv og samfunnsutvikling.
Kommunedirektøren anbefaler å gå videre med prosjektet for å kombinere økonomiske, sosiale og bærekraftige gevinster.
Bosetting av flyktninger
Holtålen kommune har vedtatt å bosette 15 flyktninger i 2025, i tråd med anmodninga fra IMDI. Kommunen vurderer kapasiteten som tilstrekkelig til å håndtere bosetningene, men har ikke mulighet til å ta imot flere flyktninger eller enslige mindreårige.
Barnehager, skoler og helsetjenester har tilpasset seg tidligere bosetninger, men opplever fortsatt utfordringer, spesielt knyttet til behovet for tolketjenester og oppfølging av barn og familier. Kommunen er avhengig av ledige boliger for å gjennomføre bosetningene, og det er begrenset kapasitet på leiemarkedet.
Budsjettet for 2025 inkluderer tilskudd på 194.000 kroner per bosatt flyktning.
Startlån
Holtålen kommune planlegger å søke Husbanken om 8 millioner kroner i startlån for 2025.
Startlån er et nullspill for kommunen og videreutlånes til innbyggere med boligfinansieringsproblemer. Midlene kan brukes til kjøp, tilpasning, bygging eller refinansiering av boliger og tildeles etter behovsprøving.
Kommunen ser økt etterspørsel etter boligtilskudd, særlig for tilpasninger og eldreomsorg, og NAV rapporterer om mer komplekse søknadssaker.
Startlån anses som et fleksibelt og nyttig boligpolitisk verktøy som kan støtte innbyggernes behov og bidra til boligetablering i kommunen.
Feiegebyr
Holtålen kommune skal vedta en felles gebyrforskrift for feiing og tilsyn med fyringsanlegg sammen med kommunene Røros, Os og Tydal. Forskriften følger brann- og eksplosjonsvernloven § 28 og erstatter dagens gebyrregulativ i Holtålen, Røros og Os, mens Tydal allerede har en lokal forskrift.
Formålet er å klargjøre kommunens adgang til å kreve inn gebyrer for feiing og tilsyn, og sikre samsvar med forskrift om brannforebygging og selvkostprinsippet.
Forskriften har vært på høring i to måneder uten innvendinger fra kommunene eller høringsinstansene, som inkluderer Feiermesternes landsforening og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Vedtaket harmoniserer gebyrinnkreving på tvers av de fire kommunene og bidrar til økt rettferdighet og forutsigbarhet for innbyggerne.
Oppsummering av høringsinnspillet
Innspillet kritiserer forslaget til ny gebyrforskrift for feiing og tilsyn med fyringsanlegg i Holtålen kommune, med hovedvekt på brudd på selvkostprinsippet.
Lars I. Nyhus mener gebyret, slik det er foreslått, er urettferdig og mangler tilstrekkelig differensiering basert på risiko, bruksmønster og individuelle vurderinger av fyringsanlegg.
Han peker på at fritidsboliger med lav bruksfrekvens blir urimelig belastet sammenliknet med boliger med daglig bruk, noe som strider mot brannforebyggingsforskriftene fra DSB.
Nyhus argumenterer for at gebyret bør beregnes basert på faktiske kostnader knyttet til feiing og tilsyn og at fritidsboliger bør faktureres med engangsbeløp etter utførte tjenester.
Han framhever eksempler fra Larvik kommune som praktiserer en modell som mer nøyaktig reflekterer selvkostprinsippet. Videre kritiserer han mangelen på spesifikasjoner i forskriften, inkludert forventet hyppighet av feiing og tilsyn, ansvarsfordeling mellom feier og eier, og håndtering av fjerntliggende fritidsboliger.
Økonomi- og handlingsplan 2025–2028
Holtålen kommune står overfor betydelige økonomiske utfordringer og skal vedta en handlingsplan for perioden 2025–2028.
Driftsbudsjettet for 2025 innebærer bruk av 3,3 millioner kroner fra disposisjonsfondet, som forventes å ha en balanse på 5,7 millioner ved utgangen av året. Investeringsbudsjettet for 2025 er satt til 49,6 millioner kroner, med 25,5 millioner i låneopptak og 19 millioner i tilskudd.
Planen legger vekt på omstilling og tjenesteinnovasjon gjennom prosjektet «Nye muligheter», som skal redusere kostnader og forbedre driften, men konkrete gevinster forventes først i 2026. For å sikre økonomisk stabilitet er det vedtatt å opprettholde eiendomsskattesatsene på høyeste nivå for boliger, fritidsboliger og næringseiendom.
Det understrekes også behovet for investeringer i helse, inkludert avlastningstjenester og oppgradering av legekontoret.
Kommunens økonomi er anstrengt, men det er lagt vekt på å bygge bufferkapital og unngå langsiktig ROBEK-registrering. Utfordringer med sykefravær, press på tjenester og behov for nytenking framheves som kritiske områder som krever tiltak for å sikre bærekraftige tjenester i årene som kommer.
Ny avtale Konsek
Holtålen kommunestyre har vedtatt en ny selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS, som trer i kraft 1. januar 2025. Endringene er knyttet til at Tynset kommune blir en ny deltaker, noe som øker antall eierkommuner til 47. Tynset får to eierandeler basert på innbyggertallet.
Selskapsavtalen er også oppdatert i samsvar med endringer i IKS-loven, inkludert krav om to varamedlemmer per representantskapsmedlem. Konsek Trøndelag, som betjener kontrollutvalgene i tre fylker, vil fortsatt være økonomisk forutsigbart, og utvidelsen medfører ingen økte kostnader for eksisterende eiere. Selskapet har hovedkontor i Steinkjer og avdelinger i Os og Trondheim.
Oppsigelse landbrukskontoret
Holtålen kommunestyre vurderer å si opp samarbeidsavtalen for den interkommunale landbruksavdelinga med Røros og Os etter åtte års samarbeid. Bakgrunnen er usikkerhet om dagens ordning best ivaretar Holtålens interesser, gitt ulikheter i landbrukets art og fylkesmessige rammer mellom kommunene. Samarbeidet har erfart utfordringer knyttet til ulik praksis og prioriteringer fra ulike fylkesmyndigheter, samt forskjeller i landbrukspolitikk og behov.
Kommunen vil i løpet av 2025 utarbeide et utfordringsnotat, som skal kartlegge erfaringer med den nåværende organiseringa og evaluere alternative løsninger. Dette notatet skal involvere både landbruksnæringa og innbyggerne i Holtålen gjennom en SWOT-analyse for å sikre en bred vurdering av styrker, svakheter, muligheter og trusler.
Holtålen Bondelag har uttrykt bekymring over oppsigelsen, særlig med tanke på kompetansen og tilskuddsforvaltninga i dagens landbrukskontor. Kommunedirektøren påpeker imidlertid at en oppsigelse gir mulighet til å utforske nye og mer tilpassede arbeidsmetoder som kan gi bedre resultater for Holtålens landbruk og økonomiske bærekraft.
Oppsigelsestida løper ut 2025, og i denne perioden vil kommunen evaluere mulige løsninger som kan sikre bedre støtte til landbruket og samtidig møte kommunens økonomiske utfordringer.
Kommunestyremøtet starter klokken 18:00 tirsdags kveld.
