Når prisene er like men lommeboka ulik, så velger Stoltenberg de rike

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innledningsvis føler kronikkforfatteren det riktig å berømme statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg for fremragende diplomati i vår nasjons interesse på den internasjonale scene.

Men når det kommer til å bekjempe fattigdom og matkøer her hjemme, eller øke satsene til de gruppene som har minst, eller sågar å bevilge noen milliarder ekstra til eldreomsorg, framstår regjeringa og statsministeren med påtakelig unnfallenhet. For landets drøy1 millioner alderspensjonister og 350.000 trygdede virker proporsjonene og forholdsmessigheten i bevilgninger til utlandet kontra våre egne å være i en gigantisk disharmoni.

Når prisene er like – men lommeboka ulik – så velger Stoltenberg de rike.

Pensjonistpartiet mener at alle skal ha samme lønnsutvikling, uavhengig av om du er yrkesaktiv, ufør ellen pensjonist. Vi er skuffet over redningsplanken til Arbeiderpartiet, nemlig Jens Stoltenberg. Vi hadde håpet at selve pensjonsreformens far, burde ha større innsikt enn å forsøke et valgstunt med mer penger til de som allerede har mest. Finansministeren vil heve taket for lønninger i staten fra 2 millioner. Statsministerens lønn pr. 01.01.2025 er kr 2.057.000. Hvordan fikk han det til? Grensa skulle jo være 2 millioner?

Nedlatenhet fra politiske partier på Stortinget

Regjeringen og for den saks skyld mange av de andre partiene blåser i pensjonister og uføre – de er bare viktige ved valg. Ingen snakker om at vi fortsatt har en betydelig underregulering ved pensjonsoppgjørene. I vårt handlingsprogram krever vi at pensjonister og uføre skal ha samme lønnsutvikling som yrkesaktive. Det er et spørsmål om rettferdighet, respekt og økonomisk trygghet for dem som har bygget landet. Når vi vet at levekostnadene øker og at pensjonister rammes like hardt av prisvekst som andre, må pensjonsreguleringa og lønnsutviklinga sikre lik kjøpekraftsutvikling. 

Jonas Gahr Støre sa i sin landsmøtetale følgende:

Når vi alle går i pluss så skal vi sørge for at de andre ikke går i minus.

«De andre» er oss pensjonister. Dette er en klar beskjed om at vi blir stående på stedet hvil. Det er Stortinget som har vedtatt at løpende pensjoner får sin pensjon regulert med gjennomsnittet av de siste to års lønns og prisvekst. Ap og de andre partiene som gir blaffen, har mulighet til å overstyre de som fastsetter trygdeoppgjøret ved å gi et ekstra tilbud – noe som er fullt mulig hvis de vil. Pp tror ikke det vil skje. Til det er styringspartiene i norsk politikk altfor regelstyrt. Det forventes at vi skal sitte blide og tilfredse i gyngestolen.

Opplevelse av dyp urettferdighet i forhold til de yrkesaktive

Pensjonister i Norge blir år etter år hengende etter i den økonomiske utviklinga og den faktiske reelle økning av kjøpekraft. Mens yrkesaktive får årlige lønnsøkninger og justeringer som følger pris og lønnsveksten får vi pensjonister en vedvarende nedgang i kjøpekraft. Dette er uverdig. Etter et langt liv i arbeid og bidrag til fellesskapet, endrer den økonomiske hverdagen seg dramatisk når man går over på pensjon. Vi har betalt skatt, bidratt til velferdsstaten og skapt det samfunnet vi alle nyter godt av i dag, fellesskapet, rettferdighet og likeverd. Over en periode på 25 til 30 år som pensjonist utgjør dette i realiteten en reduksjon på 20 % i pensjonsutbetalingene. Dette skjer automatisk uten rett til reelle forhandlinger. Kjære alle 1 million alderspensjonister, det er på tide å våkne. Gi din stemme til Pp, vi vil gjøre en forskjell.

Lønnsvekst i Norge – hvem har fått mest?

Fra 2011 til 2024 har lønnsveksten variert. Stortingsrepresentanter har hatt en økning på 56 % dvs. en stigning fra 750.900 kr til 1.171.000 kr. Vanlige arbeidstakere har hatt en økning på 59 %, en økning fra 465.100 kr til 741.000 kr mens vi pensjonister i samme periode har hatt en økning på 30 %, dvs. ca. 3 % årlig økning. Mens politikerne har fått en betydelig lønnsvekst har pensjonistene hatt en langt mer moderat økning. Som pensjonister burde vi «hyle ut» og forlange at staten sikrer pensjonister og uføre i en situasjon der internasjonal uro i tillegg påvirker levekostnadene her hjemme.

Pensjonister som etterspurt arbeidskraft

Virkeligheten i «verdens rikeste land» er mangel på arbeidskraft i så vel privat som i offentlig sektor. Nå opplever vi pensjonister, at vi blir etterspurt som en skjult ressurs i arbeidsmarkedet. Det er ikke måte på hva vi skal bidra med. Men her blir vi møtt med ordninger som pensjonistlønn og alskens regler om redusert pensjon osv. Pensjonistlønn utgjør kr 258,- i 2025 ut fra en gjennomsnittlig ordinær timelønn. Dette er en fastsatt sats fra staten for personer som har gått av med alderspensjon. Er det rettferdig at pensjonister skal ha lavere lønn enn yrkesaktive?

Pensjonister og frivilligheten

Vi opplever også å bli mer og mer etterspurt som ressurs til ulønnet frivillig arbeid. I 2024 ble pensjonisters frivillige arbeid verdsatt til 40 milliarder kroner. Dette tilsvarer 56.400 årsverk. Disse tallene understreker den viktige rollen pensjonister spiller i det frivillige arbeidet, både i form av tid og verdi. Uten pensjonisters frivillig arbeide ville Norge stoppe opp. Ingen politikere med mulighet til å gi oss forhandlingsrett ved pensjonsoppgjørene burde tvile på vår harme over hvordan disse oppgjørene nå blir fastsatt.

Minstepensjonen = fattigdom i verdens rikeste land

Altfor lenge har minstepensjonistene levd på en pensjon under EUs fattigdomsgrense. Over 42.000 enslige minstepensjonister må klare seg på en inntekt som er 33.000 kroner lavere enn det EU definerer som nødvendig for å leve et anstendig liv.

Pensjonistpartiet krever at minstepensjonen snarest løftes over fattigdomsgrensa. En økning på kr 6.000 i året, som er foreslått fra mai 2025, er et steg i riktig retning, men er langt fra nok. Våre eldre fortjener ikke symbolpolitikk. De fortjener økonomisk trygghet. 

Pensjonistpartiet foreslår et kraftig løft på minst 40.000 kroner i året for minstepensjonistene, slik at ingen eldre i Norge må velge mellom varme og mat.

Nå er tida inne for å vise at Norge tar vare på sine eldre i praksis. Det handler om anstendige prioriteringer.

Pensjonistpartiet står for et verdig liv – hele livet

Pensjonsoppgjøret 2025

Prognosen for årets økning fra folketrygda er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnitt i gjennomsnittet av lønns og prisvekst.

Prognosen er 3,49 prosent økning fra 1. mai 2025

Årlig pensjon blir 3,25 prosent høyere for 2025 enn 2024.

Fasit kommer 22. mai 2025

Pensjonistpartiet mener dette er altfor dårlig.