– Ingen grunn til å tro at det vil bli annerledes på Røros

Dette er en kommentar. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da kommunestyret i Røros valgte å bli med på første innføringsløp av Helseplattformen våren 2021, stemte et overveldende flertall for å innføre pasientjournalsystemet. Hvis de den gangen hadde visst om Riksrevisjonen sin framtidige kritikk av Helseplattformen, så ville sannsynligvis pipa fått en annen lyd.

Det var stemmer som var kritiske den gangen, blant annet Per Morten Hoff (V), Per Arne Gjelsvik (V) og Hilde Fjorden (Ap).

Nå har Per Arne Gjelsvik fått på plass – med støtte fra Arbeiderpartiet – en redegjørelse om økonomien i Helseplattformen fra kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Denne skal visstnok komme i kommunestyremøtet førstkommende torsdag. Samtidig bør det også stilles spørsmål til kommunedirektøren om klokskapen i å ta i bruk den nye fastlegemodulen som den første kommunen i Trøndelag. 

Sterkt kritikkverdig

Riksrevisjonen sier at planlegginga, organiseringa og innføringa av Helseplattformen i Midt-Norge har vært sterkt kritikkverdig. Dette er den alvorligste kritikken Riksrevisjonen gir, og den brukes kun når de finner alvorlige svakheter og mangler som kan få alvorlige konsekvenser for samfunnet og enkeltmennesker.

Helseplattformen har blant annet truet pasientsikkerheten, redusert effektiviteten og ført til økte kostnader, sier Riksrevisjonen. 

Selv om det ikke har vært noe debatt på Røros om Riksrevisjonens rapport, er det ikke tvil om at kritikken også rammer valget som ble gjort om å ta i bruk Helseplattformen på Røros.

Kritikken fra Riksrevisjonen ble supplert av kritikk fra kommunerevisoren i Trondheim som beskrev økte feil på medisinlister, samt flere andre faktorer med redusert pasientsikkerhet i kommunen som resultat. Kritikken fra kommunerevisor går spesifikt på kommunal innføring og samsvarer med Riksrevisoren sin kritikk. På Røros vil tap av effektivitet og lengre ventelister, med de utfordringer dette medfører, også gi tap av inntekter til en allerede mildt sagt slunken kommunekasse. 

Ført bak lyset?

Hva tenker dagens kommunestyre om kritikken fra Riksrevisjonen? Stemmer den informasjonen som politikerne fikk våren 2021 fra administrasjonen med virkeligheten slik Riksrevisjonen beskriver den? Som tredje nordiske kunde, skulle man tro at Helseplattformen og Epic Systems ville lære av feilene fra Danmark og Finland. Det har tydeligvis ikke skjedd. Er det noen i kommunestyret som føler seg ført bak lyset i prosessen med å si ja til å bli med som eier?

FrP og SV har allerede sagt på nasjonalt plan at de vil gå inn for å vrake Helseplattformen, og sannsynligheten for at de to får følge av flere partier inn mot stortingsvalget i 2025 er stor. 

Hvorfor velger Røros kommune da å ta i bruk fastlegemodulen av Helseplattformen til våren? Vil man være «flinkest i klassen», eller har man økonomiske motiver som eier?

Ingen frittstående privatpraktiserende leger velger å ta i bruk fastlegemodulen til Helseplattformen. Da er det naturlig at kommunestyret får høre hva leger og medarbeidere samt daglig leder av legesenteret mener om å ta i bruk fastlegemodulen her.

For Røros er jo en åpen kommune, ikke sant?

Mindre produktive leger

Når Røros kommune skal ta i bruk den nye fastlegemodulen som Helseplattformen har utvikla, så er det som den første kommunen i Trøndelag. 34 kommuner får tilbud om å innføre Helseplattformen i kommunale fastlegekontor og legevakt til våren, men Helseplattformen AS har ikke tilstrekkelige midler på plass til å dekke innføringskostnader for alle sammen.

I Danmark ble produktiviteten blant legene redusert med 37 prosent etter innføringa av Sundhedsplatformen i 2016. Fem år senere var fortsatt halvparten av legene misfornøyde med systemet. Det samme har skjedd i Finland og Sverige med systemet der.

Hvis den nye fastlegemodulen er som resten av Helseplattformen, men litt forbedra, så vil det si at man kan forvente rundt 30 prosent tap av effektivitet i arbeidet hos legene på Røros. I tillegg vil det komme frustrasjon blant de ansatte og dårligere arbeidsmiljø.

Denne uka skriver Adressa om leger som blir sykemeldt på grunn av systemet ved St. Olavs. Det er ingen grunn til å tro at det vil bli annerledes på Røros.

Reklamerer med fravær av modulen

Hvis konsekvensen av innføringa av fastlegemodulen betyr en effektivitetsreduksjon på 30 prosent og man ikke klarer å rekruttere nye fastleger, samtidig som det blir en større sjanse til å miste de gode fagfolkene vi allerede har, så må kommunestyret komme på banen for å stoppe innføringa av fastlegemodulen.

Dette er å gamble med helsetilbudet til innbyggerne i en kritisk fase, hvor mangelen på fagfolk og demografien allerede presser kvaliteten i tjenestene. 

Tynset bruker det faktum at de ikke har Helseplattformen for å rekruttere fastleger til kommunehelsetjenesten. Tar man i bruk fastlegemodulen i Røros kommune, så er det å be om enda større rekrutteringsproblemer enn de har i dag. Legene som leter etter ny jobb velger på øverste hylle, og kan velge og vrake i jobbtilbud.

På den hylla finner du ikke Helseplattformen.