Fikk internasjonal pris:

– Veldig inspirerende

FIKK PRIS PRIS: Doktorgradskandidat Eva Maria Fjellheim, som blant annet forsker i maktforholdet mellom urfolk og myndigheter når vindkraft bygges ut i samisk reindriftslandskap, mottok fredag kveld Emma Goldman-prisen i Wien i Østerrike.

Eva Maria Fjellheim er den første norske forskeren som har fått en av Emma Goldman-prisene.

Publisert Sist oppdatert

Fjellheim er doktorgradskandidat ved Senter for samiske studier ved UiT Norges arktiske universitet, og hun fikk prisen fredag kveld under en seremoni i Wien i Østerrike, opplyser universitetet.

Prisen får Fjellheim blant annet for sin forskning knyttet til maktforhold mellom urfolk og myndigheter når vindkraft bygges ut i samisk reindriftslandskap i Norge, aktualisert av Høyesteretts avgjørelse i Fosen-saken. 

FIKK PRIS: Eva Maria Fjellheim fikk prisen i Wien fredag kveld.

50.000 euro

Prisen er på  50.000 euro, og Fjellheim kan dermed konsentrere seg enda mer om forskning og arbeid som omhandler samiske rettigheter i møte med statlige og kommersielle interesser. 

Først skal hun avslutte sin doktorgradsavhandling ved Senter for samiske studier ved UiT Norges arktiske universitet. 

Urfolksstudier

Doktorgradsprosjektet er forankret innenfor urfolksstudier og har vært tilknyttet et større prosjekt, TriArc, støttet av Forskningsrådet. 

– Gjennom TriArc studerte forskere relasjonen mellom urfolk, stater og selskaper i konflikt rundt store utbygginger, som gruvedrift, kraftproduksjon og akvakultur, opplyser universitet. 

Fjellheims forskning foregår i det sørsamiske området.  Der undersøker hun kontroverser rundt kunnskap, urfolks rettigheter og beslutninger som tas rundt inngrep og annen arealbruk i reindriftslandskapet. 

– Et sentralt argument i avhandlinga mi er at både kunnskapsproduksjon og beslutninger som påvirker samiske landskap, reindrift og kultur må forstås i en kontekst som er preget av skjeve maktrelasjoner, strukturer, diskurser, og forestillinger som har røtter i Norges koloniale historie i Saepmie, sier Fjellheim. 

Overrasket

Eva Maria Fjellheim sier hun er overrasket over prisen. 

– Det er veldig inspirerende å få denne prisen helt i sluttfasen av arbeidet med doktorgraden som er artikkelbasert. Jeg har publisert tre fagfellevurderte artikler så langt og holder på å ferdigstille «kappa» som sammenstiller hele forskninga, sier Fjellheim. 

Hun håper prisen vil bidra til å synliggjøre problemstillingene som tas opp i avhandlinga og urfolksforskning generelt.

Dobbel byrde

Fjellheim slår i sin forskning fast at urfolksnæringer rammes av en dobbel byrde; både av klimaendringene og klimatiltak som har blitt definert gjennom den rådende klimapolitikken. 

– I forskninga mi har jeg en kritisk tilnærming til hvordan vindkraftutbygging som klimatiltak truer urfolks rett til å videreføre sin kultur gjennom praksiser som nettopp sikrer en bærekraftig forvaltning av landskapet, sier hun og fortsetter:

– Mens konsesjonsmyndighetene snakker om vindkraft som avgjørende for å gjennomføre et grønt skifte, beskrives disse prosessene som grønn kolonialisme av samiske rettighetsforkjempere, politikere og berørte reinbeitedistrikt. Grønn kolonialisme er et begrep jeg har tatt inn i forskninga mi for å vise hvordan reindrifta fortsatt blir fratatt sine tradisjonelle landområder og levemåter til fordel for statens og næringslivets interesser, nå i det såkalte grønne skiftets navn, sier Fjellheim. 

Uten samtykke

I doktorgradsarbeidet ser Fjellheim på hvordan vindkraft som klimatiltak bygges ut uten samtykke fra berørte reinbeitedistrikt og på bekostning av den sørsamiske reindrifta, kulturen og kunnskapsverdenen. 

– Med Fosen- og Øyfjelletsakene som eksempel, ser jeg på hvordan den sørsamiske reindrifta møter etablerte kunnskapshierarkier og forståelser av landskapet i byråkratiske og rettslige prosesser rundt vindkraftutbygging. 

Hun er opptatt av å belyse hvordan reindrifta opplever og utfordrer de skjeve maktrelasjonene som preger kunnskapsproduksjon og medvirknings- og beslutningsprosesser. 

– Noen sentrale spørsmål i forskninga mi omhandler hvem som produserer kunnskap om samisk reindrift og hvordan, hvilken kunnskap og verdensforståelse som blir anerkjent av beslutningstakere og domstoler, og rollen forskere har i disse utbyggingssakene. Jeg ser også på hvilken kunnskap som blir aktivt tilsidesatt eller ignorert, og reiser spørsmål om hvorfor det er slik, sier doktorgradskandidaten. 

Stolt instituttleder

Eva Maria Fjellheim har arbeidet med sin doktorgrad knyttet til Senter for samiske studier ved UiT. 

Der er professor Torjer Andreas Olsen instituttleder og han slår fast det at Eva Maria Fjellheim får denne prisen, er en stor anerkjennelse både av forskninga hennes og av en bestemt tilnærming til hvordan forskninga skjer.

– På Senter for samiske studier er vi stolte over at en av våre kandidater, og nettopp forskninga til en av våre kandidater, blir lest og anerkjent også på internasjonalt nivå.  Det er godt å se at andre – også internasjonalt – ser det vi ser at Eva Maria Fjellheim er en viktig forskerstemme som det er verdt å lytte til, sier professor Torjer A. Olsen. 

Powered by Labrador CMS