Kommunedirektør Goa hadde rett
OM ENGAN GÅRD: Vi stiller spørsmål kun fordi det er helt avgjørende at kommunen til enhver tid, på alle nivå i alle saker, gjennomfører sin saksbehandling i tråd med alle gjeldende lover, forskrifter og regler, sier Liv Grete Heksem (Sp) i leserbrevet. Arkivfoto: Marius Haugan Lillegjære
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Saken gjelder utsettelsesforslag i saken om Søknad om konsesjon for erverv av driftsenheten Engan gård i Holtålen kommune som ble behandlet i formannskap 09.04.24.
I formannskapet stilte jeg spørsmål om hvem som kunne stå som saksbehandler og hvilke administrativ enhet som skulle stå i sakspapirene som var utredet av det interkommunale Landbrukskontoret som ligger i Os kommune.
I saksframlegget sto enhetsleder for kultur, plan og utvikling som saksbehandler. I og med at Holtålen kommune har delegert denne myndigheten til Os kommune syntes jeg det var merkelig at navnet på saksbehandleren hos landbrukskontoret ikke sto på saksframlegget. I tillegg sto det i saken at administrativ enhet var Kultur, plan og utvikling. Her så det ut som at det ikke var riktig saksbehandler som hadde utredet saken.
Etter å ha undersøkt delegeringsreglementet til kommunen og tatt noen telefoner til andre enheter for å høre om deres praksis så konkluderte jeg at dette måtte det stilles noen spørsmål rundt. Dette medførte at vi i formannskapsmøte valgte å fremme et utsettelsesforslag i saken for å få tid til å oppklare spørsmålene.
Konsesjon om Engan gård har pågått siden 2021 og vi ønsket å skåne søker for potensielt mange måneder unødig ekstra saksbehandlingstid dersom kommunen skulle bli tatt for å ha begått en saksbehandlingsfeil. Da er det bedre å utsette den politiske behandlinga i noen få uker for å forsikre seg om at alt er gjort helt riktig.
Imidlertid har jeg forståelse for at man på administrativt nivå kan oppfatte dette som en unødvendig utsettelse, eller i aller verste fall som at vi i politisk ledelse mistenker bevisst uredelig saksbehandling.
Derfor er det veldig viktig for meg å understreke at når vi som politikere stiller spørsmål til administrasjonen/saksbehandlere så er det på ingen måte fordi vi har en intensjon om å «ta» noen eller tror at noen ikke er kompetent. Vi stiller spørsmål kun fordi det er helt avgjørende at kommunen til enhver tid, på alle nivå i alle saker, gjennomfører sin saksbehandling i tråd med alle gjeldende lover, forskrifter og regler. I tillegg er noen ganger også sakene i seg selv kompliserte, slik som denne konsesjonssaken.
Dermed blir også sannsynligheten for at det kan oppstå en feil et sted i saksgangen større, og derfor er det viktig at vi får oppklart enhver usikkerhet før vedtak fattes. Da minimerer vi risikoen for feil, og dermed unngår vi med større sannsynlighet unødvendige, fordyrende og slitsomme «strafferunder» for å rydde opp.
Når det gjelder denne konkrete konsesjonssaken så har det kommet en uttalelse fra IKA Trøndelag IKS som er journalført 24.04 i postlista til Holtålen kommune. Konklusjonen var at kommunen hadde gjort alt riktig og helt etter boka. Jeg er veldig glad for at kommunedirektøren hadde rett, og at vi fikk en uttalelse i en kompleks problemstilling. Men jeg er også glad for at spørsmålene ble stilt slik at vi fikk undersøkt den problemstillinga rundt saksbehandlinga i saken.
Så vil jeg også benytte anledninga til å ta selvkritikk i en annen sak. I sist kommunestyremøte (16.04) behandlet vi en søknad om serveringsbevilgning fra Fjell Hjelp AS, der vi i flertallet vedtok at søkeren må oppnevne en stedfortreder innen ett år fra vedtaksdato. I etterkant av denne saken så har søker klaget på det vedtaket, noe som jeg egentlig synes er bra.
For her har vi nok rett og slett blandet sammen serveringsbevilgning og skjenkebevilling. Denne feilen vil vi selvsagt rydde opp i.
Vi som politikere stiller spørsmål til administrasjonen når det er noe som er uklart, og innbyggerne stiller spørsmål til oss politikere når de mener vi er på ville veier. Begge deler er både viktig og bra, for det handler i første rekke om å unngå å gjøre feil, og i andre rekke om å fortest mulig rydde opp i feil når vi begår dem. For både politisk og administrativt nivå i kommunen er helt avhengig av å ha tillit hos innbyggerne, og det skal være en trygg forvissning om at vi følger lovverket.
Som politiker så vil jeg være ydmyk nok til å innrømme at jeg tok feil i disse to sakene. Det mener jeg er riktig og viktig av meg å gjøre. Vi har mer enn nok av politikere som nekter å innrømme når de tar feil i saker. Jeg vil ikke bidra til å øke det antallet.
Samtidig mener jeg det er viktig at vi som er lokalt folkevalgte tør å stille de kritiske spørsmålene. Vår fremste oppgave er å sørge for at summen av alle interessene i lokalsamfunnet blir ivaretatt på best mulige måte.
For at det skal skje, må vi være aktive og stille de spørsmålene som melder seg. Den dagen vi som lokalpolitikere ikke tør å gjøre det i frykt for selv å gjøre feil er i realiteten en fare for lokaldemokratiet.