Enda flere hytter i Djupsjølia?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

 Torsdag 10. april skal detaljregulering for Mattislia hytteområde på eiendommen Mattisvollen vestre i Djupsjølia sluttbehandles i planutvalget på Røros. Kommunedirektørens forslag til vedtak er at planen godkjennes, da den samsvarer med kommunens overordnede planer. 

Naturvernforbundet mener derimot at etablering av enda et hyttefelt i Djupsjølia vil bryte med flere punkter i kommuneplanens samfunnsdel og strategier. Disse punktene beskriver blant annet at kommunen skal redusere utslipp av klimagasser og annen forurensing til jord, luft og vann. At kommunen skal sørge for en bærekraftig arealforvaltning og som hovedregel ikke etablere nye områder for fritidsboliger. Kommunen skal også forvalte arealene slik at vi ivaretar naturmangfoldet og opprettholder variasjon av landskap og naturtyper. Og ikke minst skal kommunen stimulere til redusert tap av natur i all arealutnyttelse. 

Sjøl om det av naturhensyn er gjort noen justeringer i planforslaget etter at planen var ute på høring, innebærer inngrepet at 135 daa natur og gammel kulturmark blir nedbygd med 21 nye hytter. Fra før har Mattislia 15 regulerte tomter, 14 er bebygd. I tillegg er det på naboeiendommen, Mattisvollen østre, lagt til rette for etablering av 13 nye hytter i tillegg til de som allerede er bygd. 

Gårdene Mattisvollen østre og vestre har en lang bosettingshistorie. Rike utmarksslåtter og frodige beiter i utmarka ga livsgrunnlag for to tettbygde gårder. Tidligere generasjoners utnyttelse av utmarksressursene skapte et rikt kulturlandskap. Nå kan disse verdiene gå tapt. 

Kartlegging av naturverdiene 

Firmaet Miljøfaglig utredning AS fikk kun en dag til rådighet for å gjøre feltarbeid i Mattislia. Firmaet skriver i rapporten at deres arbeid ikke er en full konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven, men kun en forenklet tilleggsutredning basert på prinsippene i Naturmangfoldlovens §§ 8–10. 

Sentralt i området fant de innslag av kalkbjørkeskog, der det vokser en rekke ulike planter som rapporten sier er mangelfullt kartlagt. Midt i planområdet ligger flere myrer, blant annet en større rikmyr. Både rikmyr og kalkbjørkeskog er naturtyper med sentrale økosystemfunksjoner og stort plantemangfold. Myrene på østsida av området er allerede påvirket av vegbygging. Planlagte hensynssoner i feltet vil ikke bidra til å bevare disse naturverdiene da økt ferdsel fører til tråkk og forstyrrelser. 

Myr og kulturmark er viktige funksjonsområder også for fugl under næringssøk, hekking og rasting. Rapporten fra Miljøfaglig utredning sier at artsgrupper av fugl i planområdet er mangelfullt undersøkt. Planområdet har også arealer av stor verdi som beite for elg. 

Bærekraft 

Naturvernforbundet merker seg at det er stor motstand mot ytterligere nedbygging av naturområder i Djupsjølia der mange unge nå har valgt å bosette seg. De ønsker ikke at naturen og deres framtidige behov settes til side til fordel for bygging av fritidsboliger som utgjør et stort ressursforbruk og representerer det motsatte av bærekraft. 

Nedbygging av natur til fritidseiendommer utgjør samlet sett massive arealendringer som er irreversible. Hyttebygging er en av de største årsakene til tap av artsmangfold og økosystemer. Flere hytter med tilhørende infrastruktur gir økt ferdsel både sommer og vinter, og presset på naturområdene er økende. Hvis dette fører til misnøye og konflikter mellom fastboende og fritidsbefolkninga, vil det få negative konsekvenser for Røros-samfunnet. 

Med godt over 3400 hytter er Røros den tredje største hyttekommunen i Trøndelag. Etablering av enda flere fritidsboliger vil bidra til en negativ utvikling for naturen på Røros – og dermed for norsk natur. Kommunens forvaltning er helt avgjørende hvis vi skal klare å stanse tapet av naturmangfold og redusere klimaendringene. 

Naturvernforbundet i Røros og Holtålen ber politikerne skrinlegge planene om utvidelse av Mattislia hytteområde.