Til lykke med Ensomhetspartiet, Else Kåss Furuseth

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I starten av desember ble det kjent at Else Kåss Furuseth (44) beveger seg inn i politikken, med det hårete målet om å skape et samfunn hvor færre mennesker føler på utenforskap. Jeg blir ikke forundret over om dette partiet kan havne på stortinget, og jeg håper på et godt samarbeid mellom Ensomhetspartiet og Pensjonistpartiet i kommende valgkamp. 

Som verdensdagen for psykisk helse poengterer, rapporterer 44 prosent i Norge at de er plaget av ensomhet. En av fem opplever at de ikke har noen å vende seg til når de går gjennom noe vanskelig, og fire av ti studenter har få eller ingen venner.

Pensjonistpartiet som jeg representerer, mener at det sosiale kontaktnett for eldre og yngre må bedres. Ensomheten må bekjempes i samarbeid med frivillige organisasjoner og kommunene må tilrettelegge for brukerstyrte møteplasser. Kostnadsnivået for enslige må settes ned ved å endre skatte- og avgiftssystemet.

Sosial isolasjon er ifølge undersøkelser dobbelt så farlig som fedme og kan øke faren for å dø tidlig med 50 prosent. Ensomhet er i ferd med å bli vår tids største helseproblem. Det er en skam at dette kan skje i et land som Norge. 

Norge er et «kaldt» samfunn Jeg leser i media at over 150 mennesker manglet familie til å ta gravferdsregninga i fjor. Nesten hver uke finner politiet en død person de ikke vet hvem er og stadig flere ligger døde i sitt hjem i lengre tid før noen finner dem. Over en million nordmenn plages av ensomhet og rundt 70.000 lever isolert. 

Det er absolutt behov for Ensomhetspartiet i Norge og Else Kåss Furuseth kan være riktig dame på rett plass for å få temaet ensomhet og utenforskap inn på Stortinget.