Fra forventning til virkelighet

Tittelen kommer fra KS sitt debatthefte for 2025, som blant annet ble debattert i fylkesutvalget tirsdag. Mye av diskusjonen handler om hvordan kommunene skal klare å «tette forventningsgapet» til tjenestene. Et av spørsmålene som politikerne må besvare, er hvordan de som folkevalgte skal skape forståelse i befolkninga for at ressursene er begrenset og at det blir tøffere prioriteringer framover. 

Med andre ord; hvordan skal vi få innbyggerne til å akseptere at det kan hende de må tørke seg bak sjøl. 

KS skal bistå kommunene i å «redusere statlig detaljstyring, gi mer fleksibilitet og øke handlingsrommet lokalt innenfor velferdsområdet». Beklageligvis har dette så langt hovedsakelig handlet om kutt, nedbemanninger og dårligere tjenester. 

Også Røros kommune etablerte sin egen informasjonsside for å forklare konsekvensene av Robek. Her sier de rett ut: «For å etablere en sunn driftsøkonomi må vi gjøre store endringer framover – også lovpålagte tjenester blir berørt. Vi skal gjøre alt vi kan for å oppfylle kravene i alle våre tjenester, men alle – både innbyggere og medarbeidere – må forberede oss på at vi ikke får de samme tjenestene i framtida som i dag.»

I takt med den kommende eldrebølgen, skal altså tjenestene reduseres. Vi må bli vant til mindre hjelp og færre tjenester, og en større del må overlates til frivilligheten. Et mantra har i flere år vært å satse på frivillige for å ta sin skjerv av omsorgstjenestene. Her er det bare å se til Holtålen, som alt har ansatt to avdelingsverter ved sykehjemmet. Formålet med denne stillinga er at vertene skal avlaste fagarbeiderne i avdelinga og ta oppgaver du ikke behøver å være fagperson for å gjøre. Det er i dag svært få jobber ufaglærte kan gjøre, men her gjelder det å ta sjansene der man får dem. Å opprettholde et godt omsorgstilbud kan både gjøres enkelt og uten kostnadssjokk. Det er vinn-vinn både for samfunnet, kommuneøkonomien og enkeltmenneskene.