Rått, proft, mektig og rørende

For 2. gang på 13 år var vi blant de heldige. Billettene var sikret. Nå var det bare å åpne sansene og ta imot.

Fra hestesleden, for anledningen dekorert med små, ukrainske flagg, ble trillet inn foran slagghaugene, var dramaet i gang.

Derfra og ut var vi alle bergtatt og slukt inn i en voldsom historie på liv og død.

For en sterk og heftig opplevelse det ble!

Alt satt som ei kule: Lyd, lys, musikk, kulisser, kostymer, regi, skuespill osv.

Med stor troverdighet inntok den ene rollefiguren etter den andre scenen. Her var det ingen nøling. Replikkene satt som støpt, lyden var perfekt, lyssettingen magisk. Og sangene: Det er sjelden du hører et ensemble hvor alle leverer til gull, og hvor så å si all tekst er mulig å høre.

For ikke å glemme bandet. Dette må være noe av det råeste som er levert på en utendørs teaterscene. Et enormt og presist trøkk, hardtslående og mykt på samme tid. Bedre enn dette blir det trolig ikke.

Med slagghaugene som kulisse blir vi som tilskuere sugd inn i et tøft historisk drama. Scenen er enorm. Det foregår noe over alt, hele tiden. Hovedrollene briljerer, men det er minst like imponerende å se hvordan samtlige aktører bidrar i det små. På den måten dirrer Elden av nærvær og magi.

Bergverksdirektør Bergmann, med de elleville replikkene, bryter opp alvoret som preger de brutale svenske kommandantene, mens de lokale Røros-kvinnene viser stort mot og klokskap, og beskytter byens barn. Her blir krigens mange lag brettet ut på en måte som får oss til å tro på historien.

Når general Armfeldt roper sine kommandoer gjennom røykskyen på en av høydene, omgitt av silhuetten fra Bergstadens Ziir, og en langhåret gitarist leverer en solo som sender tilhørerne til himmels, er vi vitne til scenekunst av stort format.

Det er vanskelig å forklare for dem som ikke har sett Elden. Dette må oppleves.

Når bredskuldra karer gjentatte ganger må tørke bort tårer, forstår vi at dette berører mange. Vi blir også rørt. Det handler om livets store spørsmål: Krig, kjærlighet, tap, seier, lykke, redsel, død og savn.

Elden gjør noe med deg. Og får tankene over på paralleller til vår egen tid, og våre egne liv. Her er det nerve til siste slutt.

Dette var stort. Takk til alle som bidro.

Gunnar Larsen