Hva kan vi dø av i dag? 

Det kan virke som at verden aldri har vært farligere enn den er i dag. Foruten maktsyke statsledere og mangemilliardærer med egne plattformer for sine meninger, er tilsynelatende det meste farligere enn før. Ekstremværvarslene flommer over oss som sørpeskred i Svølgja, gule, oransje og røde. Det som en gang var en norsk vinter, er i dag en tabloid-overskrift med skrikende farger og blinkende animasjoner. 

En snøstorm av det gode, gamle slaget, er nå ekstremvær. Det oppfordres til å la bilen stå, ta hjemmekontor, bli hjemme, gå i skjul, kjøp ekstra mat og vann og sørg for å ha batterier. Ingen trenger lenger å tenke sjøl om det er lurt å senke farten på vegen akkurat nå, mot når det er tørt sommerføre. Myndighetene har jo ikke varslet at vi må senke farten!

Maten dreper oss ifølge noen, enten det er saltet, sukkeret, E-stoffene, ultraprosesseringa eller tungmetallene. Snart kommer kunstig intelligens og ondsinnede roboter til å ta over styringa, hevder de mest dystopiske. På et tidspunkt hevdet enkelte forskere at gulrøtter kunne være kreftframkallende. En lege advarer mot å kle ungene i ull, som tross alt er det som har holdt liv i oss nordmenn halvparten av året i tusener av år. 

Frykt er et effektivt virkemiddel, enten man vil få eller beholde makt. Hva som gir oss frykten, øker i et stadig større omfang. Det meste er skummelt og farlig, enten for kroppen eller psyken. Kanskje skal vi senke skuldrene et par hakk, la den kollektive panikken slippe taket et øyeblikk, og heller puste med magen. Vi skal alle dø en dag, men alle de andre dagene bør vi sørge for å leve best mulig.