– Takk til Gjøsvika sykehjem!

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gjennom et år har jeg fått følge livet på Gjøsvika sykehjem, spesielt avdeling A, der min kjære ektefelle fikk sitt siste hjem. Hun har vært omgitt av gode, omsorgsfulle, tålmodige pleiere. Jeg opplevde at de gjorde hva de kunne for å gi henne best mulig pleie og omsorg.

En av personalet sa det slik:

– Jeg prøver å stelle som om det er min egen mor. 

Jeg vet at de har en svært krevende oppgave når de skal skape trygghet og trivsel for dem som kommer fra sine vaner, inn i nye rammer der personalet må vokte alt fra medisinering til måltider, trivsel, aktiviteter og stell.

Jeg var lettet da Marta fikk plass på Gjøsvika sykehjem. Sykehjemmet har en spesiell ro med landlig beliggenhet, og mønsterverdig planløsning der det er lett å orientere seg. Rommene ligger i en sirkel rundt fellesstue med kjøkken hvor beboerne har felles måltider. Fra rommene er det utsikt til sansehagen. Stua har møbler gjenkjennelige fra egne hjem. Personalet legger så langt de makter opp til samtaler, sang og musikk til avveksling fra TV-skjermen.

Foajeen har gode muligheter for fellessamlinger (musikk, andakt, allsang), men tilbudene er altfor få. Derfor utfordrer jeg kor, musikkgrupper, skoleklasser og andre til å besøke Gjøsvika sykehjem ofte. Lønnen de får, er gleden de kan lese i blikket hos beboerne. Røros kommune utfordres sterkt til å følge opp aktiviteter slik vi så det i tv-programmet Demenskoret på NRK. Et slikt tilbud fortjener de som bor der.

 Jeg beundrer personalets evne til å mestre en krevende hverdag. De har ofte store utfordringer på grunn av bemanningssituasjonen, spesielt i helgene. Jeg stiller også spørsmål ved om den helsefaglige og helsepolitiske ledelse forstår å gi dem som står i «frontlinjen» på Gjøsvika oppmuntring, anerkjennelse og gode ideer til å skape godt miljø. Det ville være en svært spennende og givende utfordring for en aktivitetsleder å videreutvikle sykehjemmet ut fra de spesielle muligheter Gjøsvika har.

Er alt bare vellykket på Gjøsvika sykehjem? Neppe. Noe kan bli bedre der, som alle andre steder. Men jeg vet at personalet ber om og ønsker tilbakemeldinger. Snakk med dem om det – ikke bak deres rygg! Gi dem oppmuntring og anerkjennelse for den enorme innsatsen de gjør. Fortell dem hva dere synes er bra! Anerkjennelse og oppmuntring har enorm positiv betydning. Personalet fortjener det og trenger det! For når vi selv ikke makter å ta omsorg for våre egne, burde vi i det minste vise takknemlighet for alle de tunge stunder og løftene de må bære for oss!

Slå ring om Gjøsvika sykehjem på en god måte! Snart kan det være du og jeg som trenger deres omsorg og hjelp.