– Begikk Røros kommune en Meråker Bruk light?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Reiselivets hus er i ferd med å bli selve symbolet på dårlig økonomisk styring i Røros kommune. I 2019 kjøpte kommunen eiendommen. Begrunnelsen for kjøpet var:

«Kommunen ser det som en del av sin samfunnsoppgave å tilrettelegge for best mulig vilkår for en målrettet utvikling og aktivitet i sentrum.»

Når ble det å erverve eiendommer en oppgave for kommunen? Ville utviklingen av sentrum blitt dårligere om det var en privat kjøper? Prisen for å leke eiendomsutvikler var sju millioner kroner pluss omkostninger.

I tillegg gav kommunen bort sin eierandel til selskapet som opprinnelig eide bygget. Vi snakker altså om en total kostnad på cirka 8,4 millioner. Merkelig nok var det en lukket budrunde. Markedsverdien den gang som i dag er neppe høyere enn fire-fem millioner kroner.

Begikk Røros kommune en Meråker Bruk light? Det vil si betalte en saftig overpris?

Driften av huset ble satt ut til Aircraft Solutions, også det en kostnad for kommunen, framfor å drifte det selv.

Fulgte ikke premissene

Den høye prisen fra 2019 ble forsvart med at kommunen skulle selge andre eiendommer. Skjedde det? Nei.

Når man driver på slik, er det ikke så merkelig at det bærer rett i skammekroken.

Men det slutter ikke her.

Den 12. juni 2023 anbefaler kommunedirektøren å selge Reiselivets hus. En 180 graders vending. Nå med begrunnelsen:

«Det er ikke kommunens rolle å drive utleie av næringsarealer til kommersiell drift, i direkte konkurranse med andre aktører.»

Hvorfor var ikke det tema i 2019? Hvorfor svidde man av 8,4 millioner på kjøpet tre år tidligere? Hva slags konsekvensanalyser lå til grunn for investeringen? Var det et innfall, eller var det en kommunal oppgave å redde daværende eier fra konkurs?

Den 14. juni skal formannskapet på nytt diskutere salg av Reiselivets hus. Man skulle ikke tro at kommunen var blakk, slik man har vinglet og somlet.

Glåmos skole

Når det gjelder nedleggelse av Glåmos skole, virker det som man har der travelt, selv om det her er snakk om «småpenger» i den store sammenhengen, men med store konsekvenser for bygda. Nå brukes til og med dagbøter som argument for at skolen må legges ned raskest mulig.

Til Fjell-Ljom sier kommunedirektøren følgende:

«Det er veldig tydelig at de generelle økonomiske rammevilkårene for kommunene har fått forverra situasjonen de siste årene.»

Men kun 16 av 357 kommuner er på Robek-lista. Ingen andre kommuner i Trøndelag er på Robek. Røros havner igjen i skammekroken, etter all sannsynlighet i august.

Lettere å skaffe inntekter enn å kutte

Nå er det mye søkelys på sparetiltak, men hvorfor så lite fokus på inntektssiden?

At man endelig ser ut til å selge noen eiendommer er bra, men hvorfor stilles det ikke spørsmål om det er andre eiendommer og aksjeposter som kan selges?

Beredskapssenteret ble dyrt, nærmere 80 millioner. Må kommunen eie bygget? Det er svært vanlig i næringslivet at den som reiser bygget selger det, og leier det tilbake. Dermed fristilles betydelig med kapital.

En hel loftetasje på mange hundrede kvadratmeter står tom på Øverhagaen. Hva med Stamphusveien? I 2017 ble det diskutert i kulissene om daværende Røros E-verk kunne selge nettdelen. Det ble gjort i mange kommuner både i Trøndelag og i Innlandet. For flere sammenlignbare kommuner innbragte det 150-250 millioner kroner. Kommunen kan også selge hele aksjeposten i Ren Røros og innkassere kanskje nesten en milliard?

Jeg vet absolutt ikke om det er smart. Saken må utredes, og det er heller ikke likegyldig hvem man selger til, på grunn av konsesjonskrafta. Dagens eierskap i Ren Røros er ikke spesielt innbringende for kommunen. Å være en passiv eier er ingen bra situasjon for noen av partene.

Mitt poeng er at det nå må tenkes ut av boksen. Alle stener må snus – også på inntektssiden.