Psykisk helse:

– Det er hjelp å få

STÅR KLARE: Teamet ved DPS Tynset sier mange er flinke til å be om hjelp når det butter imot, og håper på mer aksept for å også innrømme at man sliter psykisk. F.h: Torstein Svergja, psykologspesialist , Elisabeth Berg, kontorleder, Kjersti Andersen Nerby, kvalitetsrådgiver , Åste Veierud Busch, enhetsleder , Thor Hangaard, psykiater , Ingunn Rognstad Grutle, avdelingssjef.

Foto: Liv Maren Mæhre Vold.

Å vedkjenne seg at en sliter psykisk kan for mange være vanskelig, men det er hjelp å få og mange søker hjelp, forteller teamet ved DPS Tynset.

Liv Maren Mæhre Vold Redaktør tynsetingen/alvdal MIV

Publisert mandag 05. august 2024 - 18:58

Livsvilje er et samarbeid mellom Fjell-Ljom, Tynsetingen og Alvdal midt i væla, og vi har fått støtte fra Stiftelsen Fritt Ord for å gjennomføre prosjektet. Alle artikler, videoer og podkaster vi lager til dette prosjektet blir liggende åpent og fritt tilgjengelig for alle, under prosjektsida for Livsvilje.

– Det å ta egne følelser på alvor og snakke med noen om hvordan en har det, det hjelper, mener teamet ved DPS Tynset.

DPS Tynset utgjør sammen med BUP og Tynset sykehus, SI Tynset. DPS representerer spesialisthelsetjenesten innenfor psykisk helsevern for voksne i Nord-Østerdal, og har ca. 30 årsverk fordelt på poliklinikk, døgn og kontor. DPS Tynset har ansatte fra hele fjellregionen i tillegg til spesialister som ukependler.

– For noen oppleves det som en fordel at en på DPS kan møte behandlere som ikke har kjennskap eller tilknytning til nærmiljøet, sier avdelingssjef Ingunn Rognstad Grutle.

En del pasienter fra Rørosregionen

DPS Tynset har årlig vel 4000 polikliniske pasientmøter i tillegg til om lag 50 innleggelser. Pasientene kommer fra opptaksområdet til DPS Tynset, som strekker seg fra Engerdal i øst til Stor Elvdal, Rendalen, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os.

– I tillegg har vi en del pasienter fra Rørosregionen. For å komme til DPS Tynset må pasientene henvises via fastleger og legevaktleger, og ofte skjer dette i tett samarbeid med kommunal rus og psykisk helsetjeneste. Avhengig av tilstand, alvorlighet og hastegrad prioriteres pasienter fortløpende inn til behandling, enten poliklinisk eller til døgnbehandling, forteller Grutle, og sier selvmordsproblematikk er bare én av mange ting pasienter kommer i kontakt med DPS for.

– Psykiske lidelser som depresjon, angst, psykose, rusproblematikk i tillegg til alvorlige livsbelastninger/ livskriser er bakgrunn for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

I tillegg til ordinære henvisninger etter vurdering hos fastlege, har vi tilbud om daglige akuttimer hos psykiater eller psykologspesialist for blant annet vurdering av selvmordsrisiko, påpeker hun. Akuttilbudet benyttes både av fastleger, legevakt og SI Tynset.

– For de alvorligst psykisk syke tilbys innleggelser enten ved lokalt DPS eller ved høyere omsorgsnivå, som for oss er Sanderud sentralsykehus, sier Grutle.

Beste medisin

Det har over tid vært skrevet mye om mobbing, utenforskap og selvmordsproblematikk i Fjellregionen. Noen spør om det kan være noe med kulturen vår, om østerdøler og folk i Fjellregionen mindre åpne enn andre om vanskelige følelser, eller om menn er mindre åpne enn kvinner om det de strever med.

– Kanskje det, men vi tror heller ikke dette er spesielt for Nord-Østerdal og Fjellregionen. Vår erfaring er at det fortsatt er lettere å være åpen om fysisk sykdom som for eksempel beinbrudd og hjerteinfarkt, framfor å fortelle at en sliter psykisk. Men, stadig flere velger å være åpne om psykisk helse, både om det de strever med, hjelpen de søker og behandlinga de får. Dette er beste medisin for en åpenhetskultur, mener teamet.

– Det finnes sjelden enkle svar på komplisert og alvorlig tematikk, og sammen må vi bidra for å løse de alvorlige konsekvensene utenforskap gir. Det krever engasjement og innsats fra oss alle både privat og på jobb, sier avdelingssjefen, og mener alle må jobbe sammen for et åpnere, varmere og rausere samfunn som rommer annerledeshet og er snillere med hverandre.

Lettere å forebygge

– Det er derfor ekstra flott å se engasjementet som sprer seg i lokalsamfunnet vårt, hvor vi minnes på at vi alle med vår væremåte, våre holdninger og egen åpenhet faktisk kan bidra til et varmere og rausere samfunn, sier DPS-teamet, og mener det forebyggende perspektivet uten tvil er det viktigste og det må løftes.

– Det er lettere å forebygge enn å reparere, sier et samstemt DPS team.

– Det behøves fortsatt økt kunnskap om psykisk helse og hvilke behandlingstilbud som finnes både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Vårt ønske er å få til samarbeid til det beste for pasientene våre og i det inkludere pårørende som en særdeles viktig ressurs i all behandling, understreker Grutle, og sier de etter dialog med pårørende har endret praksis, slik at pårørende eller noen som står pasienten nær alltid inviteres med til første behandlingskontakt, såframt pasienten selv ønsker det.

– Vi håper at økt åpenhet og mer kjennskap til psykisk helsevern bidrar til økende aksept for at livet i perioder er så strevsomt at en trenger hjelp, og at det er hjelp å få, blant annet hos oss, oppfordrer teamet.

Trenger du å snakke med noen?

Dersom har behov for å snakke med noen etter å ha lest denne saken, finnes det flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning: