– Hun viste meg at mennesker kan være ydmyke og snille, og det tror jeg alle trenger å oppleve

Har du noen gang tenkt på hvor mye godhet og vennlighet påvirker livet ditt, og at det å ha opplevd at noen fikk deg til å føle deg viktig kan være avgjørende for hvordan du har blitt selv?

Jeg har mistet tanta mi, Karin Tellebon, nylig. Jeg har ikke kjent et triveligere og snillere menneske. Jeg tror jeg ikke jeg ville ha blitt den personen jeg er i dag uten å være vitne til godheten i hennes og onkel Ivars personligheter.

Når jeg knakket på innerdøra med ruglete glass og gikk over dørstokken i Stor-Renholdtveien, enten jeg var seks år eller førti, så fikk de meg til å føle meg verdifull. Det tror jeg alle andre som besøkte dem følte også. Det var en samstemt evne de hadde.

Tante var den eneste jeg kjente i oppveksten som drakk te brygget på løsblader, og jeg fikk en stor og god kopp. Blå blomst eller Earl Grey. En frokost med henne var forutsigbar og rolig. Samme, fine teboksen og sukkerskåla med kinesiske mønster, år etter år. Det var trygghet i det uforandelige.

Andre rutiner var en tur i Vola hver dag når jeg var der på ferie, og turer på Snarkjøp på en bestemt ukedag. Det var spennende for ei byjente å småhoppe ned Taxveien med tante, fylle en handlekurv, rusle opp bakkene igjen og så sitte ved vinduet og vente på at den blå folkevoga kom med kassen med varer på planet. Jeg opplevde tante Karin som glad og optimistisk hele livet. Hun lo så godt, helt til det siste. 

Hun var også en sjelden voksen på syttitallet i at hun turte å vise at voksne kan være redde, når hun satt i kjellertrappa med gummistøvler på når det tordnet og lynte. Eller når hun viste at hun var usikker på om det var bra nok, det hun hadde lagd til mat, men lyste opp når onkel Ivar alltid sa det samme: «Det her va godt, ja, Karin». 

Hun viste meg at mennesker kan være ydmyke og snille, og det tror jeg alle trenger å oppleve. Hun hevet aldri stemmen og var god til å lytte, alltid interessert i deg og ditt.

Tante og Ivar er grunnen til at jeg tror på vennlighet og kjærlighet i dag – at det finnes, uansett hvor mye vondt vi kan oppleve selv eller se rundt oss i verden. Det magiske i gjestfriheten og åpenheten de møtte meg og etter hvert mine døtre med er min største skatt. Vi sier tusen takk for hver eneste stund!

Hvil i fred tante, og jeg håper din sjel har møtt igjen Ivars, og at dere ser på oss som er igjen her, mens dere nipper til en god kopp kaffe som Ivar har kokt på bål.

Hilsen Gørild