Debatt om søkerlister:
Ikke noe Røros-fenomen
IKKE BARE RØROS: Ansvarlig redaktør og daglig leder i Fjell-Ljom, Liv Maren Mæhre Vold sier at publisering av søkerlister ikke bare skjer i våre kommuner.
Iver Waldahl Lillegjære.
Siri B. Gellein skriver i et debattinnlegg i Adressa fredag om det merkelige og unike fenomenet i avisene på Røros som publiserer søkerlister, deriblant oss i Fjell-Ljom.
Først av alt: dette er ikke noe spesifikt Røros-fenomen, dette gjøres av mange aviser i det ganske land. Det samme gjør også de andre avisene i regionen – om man ser stort på hva regionen er. Og det er gode grunner for det. Noen aviser velger til og med å kjøre pushvarsling når de har en ny søkerliste ute, nettopp fordi det er av interesse for mange å lese.
Det handler ikke om klikk, grafsing eller nysgjerrighet, det handler blant annet om åpenhet rundt at den som får en offentlig stilling, ikke har bindinger som kan være uheldige, eller at det dreier seg om kameraderi og ugreie forfordelinger.
Det handler med andre ord om å sikre likestillingsprinsippet, at den best kvalifiserte får jobben, om habilitet og forvaltning av offentlige ressurser. Åpenhet er det viktigste verktøyet en rettsstat har for å sikre demokratiske prosesser.
Rekrutteringer til offentlig sektor er regelstyrt. Om søkerlister står det i offentlighetsloven paragraf 25: «Organet skal snarest etter at søknadsfristen er gått ut, sette opp ei søkerliste som skal inneholde navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosted- eller arbeidskommune for hver søker. Det kan likevel gjøres unntak fra innsyn for opplysninger om en søker dersom vedkommende selv ber om det. Ved vurderinga av om en slik anmodning skal tas til følge, skal det legges vekt på om det knytter seg særlig offentlig interesse til stillinga. Søkeren kan bli gjort offentlig selv om søkeren har anmodet om ikke å bli ført opp på søkerlista».
Loven gir muligheter for tilgang til søkerlister, ikke bare for de som har søkt stillinga, men også for media. Offentlig søkerliste er en viktig prosess for å sikre åpenhet og tillit i ansettelsesprosessen i offentlig sektor.
Noe av det viktigste med det norske demokratiet er åpenheten. Åpenhet bygger tillit, og det å søke en offentlig stilling er ikke en privatsak. Kommunaldepartementet selv sier blant annet at:
«Det sterkeste argumentet for innsynsrett er at dette gir ålmenta ein sjanse til å kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggande eller usaklige omsyn ved tilsettinger i det offentlige». Fram til år 2000 var alle søkerlister automatisk åpne, mens det etter det har blitt mulig å reservere seg mot offentliggjøring.
Ungdom som synes det er flaut å ikke få en jobb de har søkt på etter at navnet har stått i avisa, skal få mange sjokkartede opplevelser videre i livet. De aller fleste jobber man søker på, får man nemlig ikke, og det er svært sjelden at noen tar varig skade av det. Avslag hører livet til, noen ganger er man rett person, andre ganger ikke.
Er man i den posisjonen at man ikke tåler at det blir offentliggjort at man har søkt på en jobb, er man sannsynligvis heller ikke rett person til jobben.
