– I år synes jeg det virket som om det var mer fest enn handel
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksta står for skribentens regning.
Jeg ser at lederen i Fjell-Ljom forrige uke «Er det fest, så er det fest» vekker mye meninger. Det tror jeg er bra!
Selv er jeg glad for alt besøk, alle inntekter og positive ringvirkninger Rørosmartnan bringer med seg, men da jeg tusla i gata og i Verket på torsdag ettermiddag, funderte jeg litt når jeg så hvor «glissent» det var mellom salgsbodene. Er det bare dyrtid eller er det starten på en nedgang for martnan slik vi kjenner den?
De selgerne og utstillerne som valgte å komme i år, kommer de tilbake neste år, da de så at det var færre selgere og stander? Uten at jeg vet om færre salgsboder og selgere nødvendigvis er ensbetydende med mindre salg, for så vidt. Jeg hørte flere sa de hadde omsatt for mer i år enn i fjor, så suksessen der kan neppe måles i antall salgsboder.
Hva med et tilbud for de yngre under martnan, der er det lite. Jeg kunne heller ikke annet enn å forundre meg over antall mennesker i ymse skinn- og pelsdrakter i gatebildet. En del av disse var synlig beruset klokka 16.00, så gata er i hvert fall ikke noe sted for barn etter klokka 16–17. Kan hende jeg ikke har sett det på samme vis før, men i år synes jeg det virket som om det var mer fest enn handel.
Jeg synes debatten er kjærkommen og tror kanskje en fornyelse av Rørosmartnan er på sin plass.
Jeg har dessverre ingen fasit på hva som må til, men jeg tror frustrasjonen en del (tydeligvis) kjenner på, handler om noe mer enn at det gjøres litt ekstra vegvedlikehold eller strøing de dagene martnan er.
Vi har vel alle et ansvar for å bidra positivt også ved å framsnakke, så dette er ikke ment som et surmaget innlegg, men jeg synes faktisk tida er moden for en debatt rundt FORNYELSE av Rørosmartnan.
