Mennesket lever ikke av brød alene – selv ikke i bygdestaten

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mennesket lever ikke av brød alene. Dette er hentet fra et sitat i Bibelen (Luk. 4-3-4). Dette sitatet står i en historiebok om middelalderen. Sentrale er geistlighet og lekfolk -der kapittelet heter «En opposisjon vokser fram». Dette rev meg opp fra sofaen -for dette minte meg veldig om saken om Ålentorget. Og det gjaldt både brødet, geistligheten, lekfolket, men ikke minst setninga «En opposisjon vokser fram».

I Italias gamle bystater var makta samlet på få hender. De finnes ikke lenger, men enkelte bygdemiljø kan ha et skinn av en fordums tid, men en slik «bygdestat» liker ikke å få pressens fakkel for nære.

Med et ønske om et retrospektivt tilbakeblikk; scenen er klar for denne saken. Hvilke roller er det i denne historien, eller skal vi heller si tragedien?

1. Lekfolket, det vil innbyggerne – som har hatt delte meninger i saken, altså Ålentorget.

2. Geistligheten (opprinnelige kirkas ledere) er i dette tilfellet er ledelsen i Holtålen kommune (mer skjult er fyrstene i Coop, men de spiller absolutt en rolle i kulissene).

3. Brødet (og ikke minst prisen på både brød og mat) spiller en viktig rolle, men i dette tilfellet ble det like mye sirkus.

4. Opposisjonen som vokste fram, var alle de som oppdaget at Ålentorget skulle rives uten at de i særlig grad kunne påvirke.

5. Den lokale pressen. Den fikk mer enn brødlukta i nesen da de begynte å jobbe med saken.

6. Selve arkitekturen. Den krever et eget avsnitt.

7. Næringsutøvere, i særdeleshet de kvinnelige. Ble de i særlig grad tatt vare på?

Først brødet, eller vi kan si prisen på matvarer. Den har i årevis vært svært høy på Coop Ålen. Alle vet det, men få tør å si det høyt. Om det skyldes solidaritet- eller frykt er ikke godt å si. Brød alene skaper uansett ikke trivsel og bolyst. Om det hadde vært et marked for en matbutikk til i Ålen, slik det var før, skulle det ha vært interessant å se hvordan prisene på Coop Ålen hadde utviklet seg. Nå handler flere og flere på Røros.

Geistligheten har turnert denne prosessen på en måte som har skapt uro. Hadde informasjonsflyten og respekten for lovverket rundt offentlighetsloven vært der i større grad, kunne mye vært unngått. Dog er det også slik at folk før og nå ikke er glade i forandringer.

Heraklit, en filosof fra antikkens Hellas, mente at alt er i forandring og at dette skjer etter vekselspill etter motsetninger. Det er ikke sikkert det blir så galt til slutt!

I middelalderen bestemte kjøpmenn og forretningsimperier mye av samfunnsutviklinga mange steder. Coop Oppdal gjør det samme nå i Ålen. Slik situasjonen nå er fordrer ikke denne prosessen bolyst og livskvalitet for en god del av innbyggere i kommunen. Her er samfunnskontrakten i fare. For hvem er det egentlig som bestemmer i denne viktige saken med tanke på sentrumsutvikling og næringsutvikling for innbyggerne?

Pressen har blitt skutt på fra prekestolen fra de geistlige. De har blitt skutt på først og fremst fordi at de har stilt spørsmål. Og det er det pressen skal gjøre. En gang i tida ble de geistlig kvitt en irriterende bie, men nå har de -heldigvis- fått en sverm etter seg. Måtte det føre til mer tillit, bot og bedring på sikt, ikke minst for kommunen selv.

Hva lekfolket mener er ikke godt å si. Ut ifra det en kan tyde har det vært delte meninger, og det er all deles utmerket. Det kjennetegner et godt lokaldemokrati.

Men godt over 200 underskrifter er ganske mange underskrifter i Ålen og Hessdalen. Det var og er altså en opposisjon. Undertegnende tror det er flere som mener at Ålentorget ikke bør røres, men de forblir foreløpig i de anonymes rekker. Ja, kanskje helt til neste valg?

 For mange flere kunne nok ha tegnet seg på om det ikke var for diverse slektskap og frykt for de geistlige kardinalene (under tåkefyrsten i denne sak), men nå som i middelalderen er blod, ætt og frykt viktig i bestanddeler for å holde igjen både snakketøyet og pennen. Det er en sammenlikning over 500 år som passer som en hånd i en jernhanske.

Arkitekturen har fått også en rolle. Den er mer enn en kulisse. De geistlige elsker palasser, særlig de firkantene, en stil som har vart i flere generasjoner. Et nytt praktbygg på 1500 kvadratmeter vil understreke dette sammen med andre byggene av liknende karakter i sentrum og nabolaget. Det er liten tvil om at Ålen sentrum snart får et urbant og henrivende sentrum, bortsett fra at torget i motsetninga til de italienske byene i middelalderen i framtida vil ligge i andre etasje.

 Ja, dette vil bli en rivningsprosess og byggeprosess det vil ose testosteron av.

De kvinnelige næringsutøverne i middelalderen hadde heller ikke mye de skulle ha sagt når det kom til et visst punkt. Slik virker det med Ålentorget også. Ut med dere! Blomster kjøper du i framtida på Coop Ekstra Ålen.

Den prisbelønte maten må du opp i 2. etasje for å fylle i kråen med. Hva mer enn biblioteket som kommer er ikke godt å vite, det i seg selv består jo av noe så lite matnyttig som nettopp bøker. Nytt eller ikke nytt. Det var ikke mye tilgang på litteratur i middelalderen, heller.

Forfatteren og statsmannen Machiavelli ville ha gledet seg. «Det er bedre å bli fryktet enn å bli elsket», er en hans mest kjente sitat fra hans tid. Herskere, det være seg lokale, regionale eller nasjonale fikk ikke mye igjen for varme og blomsterutdeling i hans verden.

En kikk på primstaven anno 2025 forteller meg at lite har endret seg i så måte.

Og blomster vil jeg vente med å dele ut i denne saken. En gang i tida var det Arbeiderpartiet som styrte i Holtålen. Den røde rose styrte relativt eneveldig den gang.

Men det ser verre ut nå. Faktisk.