Overlærer Osnes' cello – Del 2

Arnfinn Strømmevold forteller at Røros Sangforening etter noen år solgte celloen til «Røros musikkforening». Siden det ikke finnes noen forening med et slikt navn på Røros, må det trolig enten være snakk om Røros Strykeorkester eller Røros Hornmusikkforening. Førstnevnte er mest sannsynlig, etter som hornmusikkforeninga neppe hadde særlig bruk for en cello.

Røros Hornmusikkforening (også kalt Røros Hornorkester) ble startet allerede i 1879 og holdt på fram til 1943, da det ble bestemt at foreninga skulle gå sammen med U.L. Magnes Musikkorps (stiftet 1913) og Arbeiderpartiets Musikkorps (stiftet 1929) og danne Røros Janitsjarorkester, som først kom ordentlig i gang etter krigen.

Jeg har ikke funnet ut når Røros Strykeorkester ble stiftet, men de var i alle fall i gang rundt 1909. Under Vinterfestspillene i 2005 holdt Kristin Rygg et musikkhistorisk foredrag med tittelen « … ullsokker, myggstikk og elgjakt … Røros Strykemusikklag 1914–1976», som jeg dessverre ikke fikk anledning til å høre. Som vi har sett, må imidlertid laget ha eksistert tidligere enn dette. I tillegg omtales orkesteret aldri i lokalavisene som Røros Strykemusikklag, men som Røros Strykeorkester. Dessverre er Anne Kristin Rygg gått bort, og jeg har ikke lyktes med å skaffe fram foredraget hennes.

Det eksisterer tydeligvis noe forvirring rundt når Røros strykeorkester egentlig ble stiftet. I jubileumsboka utgitt i forbindelse med 100-årsdagen for den musikalske ildsjelen Karl Eugen Sundt (K.E.S.) Lunds fødsel, skriver Kjell Haanes at Røros Strykeorkester «ble startet omkring 1920 og var i virksomhet fram til krigsutbruddet i 1940». Det finnes også et fotografi av orkesteret som skal være tatt i 1922. Ut fra dette bildet består orkesteret av ti medlemmer. Johan J. Krogh er dirigent, mens Esten Solberg står helt til høyre med en cello. Ut fra bildet er det vanskelig å si om dette kan være Osnes’ cello, men instrumentet kan virke noe mørkere i lakken.

Øvde hjemme hos hverandre

Den eneste gjenlevende av de avbilda orkestermedlemmene i 1998, var fiolinisten Leif Sandall. Han husker ikke så mye fra denne tida, «men har ikke glemt K.E.S. Lund som spilte førstefiolin, og som han mener også var initiativtakeren. Han forteller at de øvde hjemme hos hverandre, noe som bekreftes av Gunvor J. Krogh, som også kan huske at orkesteret ved flere anledninger spilte i kirka, Sangerhuset, Losjelokalet og på Totalsalen.

Røros Strykeorkester er jevnlig omtalt i Røros-avisene fram til begynnelsen av 1930-årene. I tillegg er et ikke navngitt strykeorkester nevnt flere ganger mellom 1916 og 1932. Ut fra sammenhengen er det rimelig å anta at det dreier seg om samme orkester. I Arbeidets Rett 3. april 1916 finner vi imidlertid en interessant opplysning i forbindelse med at guttemusikkorpset spilte til underholdning under et arrangement på Vonheim: 

«Saa fik man tilslut violinmusik av et nydannet strykeorkester innen guttemusikkorpset. Til tross for den korte tid guttene hadde øvet var de allerede ganske flinke.»

I en avisnotis i Arbeidets Rett 10. mars samme år leser vi at 

«Arbeiderpartiets guttemusikkorps har fra sekretær Johs. Ødegaard, Kristiania, mottatt en meget vakker og værdifuld gave, nemlig en C-fløite til en verdi av 45–50 kr. (...) Fløiten vil bli plassert i guttenes strykeorkester som for tida driver iherdige øvelser». En måneds tid senere kan vi i samme avis lese at det nye strykeorkesteret består av «7 violiner, kornet og piano. Dette er et nyt korps av gutter og piker som Forsethlund har instruert». Lars Forsethlund var organist og musikklærer på Røros på denne tida.

Hvordan det gikk med dette nye strykeorkesteret, og om de etter hvert tok et eget navn, forteller avisene lite om. Det virker uansett mest sannsynlig at det var Røros Strykeorkester som kjøpte Osnes’ cello av Røros sangforening.

Trenger Røros et strykeorkester?

Som et lite apropos skal jeg nevne et oppslag i Fjell-Ljom 23. januar 1950 med tittelen «Er det mulig å drive et strykeorkester i Røros?» Avisa har i denne sammenheng tatt en prat med K.E.S. Lund, som på denne tida var en svært sentral personen innen musikklivet på Røros. I ingressen skriver avisa:

Det er nå mange år siden Røros hadde sitt strykeorkester. Direktør Emil Knudsen var i sin tid dirigent for et slik orkester som også senere opptrådte under ledelse av A. Gustavsen, Johan Krogh og K.E.S. Lund, men det er nå lenge siden Bergstaden hadde et velordnet orkester av dette slaget. Hvorfor kan ikke Bergstaden igjen få sitt strykeorkester? Her skulle være krefter nok, både dyktige og notekyndige felespillere. Blåsere skulle det heller ikke mangle på, og dirigent behøver vil slett ikke lete lenge etter. Det har forundret mange at vår talentfulle musiker, dirigent og komponist K.E.S. Lund ikke blir mer nyttet.

Lund svarer noe skeptisk på spørsmålet:

Det kommer til å gå utover sangen og musikken som dyrkes i Røros i dag, mener Lund. Foruten en del felespillere er det hovedsakelig de samme kreftene som deltar i sangkorene og janitsjarorkesteret som kan komme i betraktning ved dannelsen av et strykeorkester. For enkelte er det trasig nok å rekke over alt nå. En slik spalting av interessene er heller ikke av det gode. Jeg mener det er bedre å ha få, men gode orkestre eller kor enn mange, men desto dårligere.

Men så fortsetter Lund:

«Jeg er sikker på at Bergstaden kan stable opp krefter både mange nok og gode nok – til at et slikt orkester kan dannes. Felespillere har vi, og mange av blåserne i janitsjarorkesteret er meget gode. Verre kan det bli med anskaffelse av instrumenter som bratsj, cello og kontrabass. Men en av de største vanskene er mangelen på høvelig lokale. Sangerhuset er ikke stort nok og ikke helt riktig bygd til at et strykeorkester kan komme fullt til sin rett.»

Det er litt merkelig at Lund sier at det vil være problemer med å skaffe en cello, men dette kan skyldes at Hobby danseorkester på denne tida eide Osnes’ cello. Vi vet at orkesteret tidligere hadde eiet en kontrabass.

Etter samtalen med Lund, konkluderer avisa på følgende måte:

«Sjøl om alt dette er sant nok er det likevel ikke grunn nok til at spørsmålet uten videre kan skyves til side. Røros har krefter – både hva musikere og dirigent angår, og disse bør nyttes.»

Avisa har også snakket med felespilleren Einar Galaaen om saken. Her kommer det fram en interessant historisk opplysning:

«(...) Verre kan det bli å stable sammen de nødvendige instrumentene. Feler, bratsj og blåseinstrumenter finnes sikkert. Vi hadde jo et strykeorkester under ledelse av Lund i fire-fem år fra 1932 og utover, og medlemmene var da svært ivrige, vi spilte jo til og med i kringkastinga.»

I Kjell Haanes’ bok om K.E.S. Lund omtaler forfatteren det nye orkesteret Galaaen nevner:

«I 1932 var det stort jubileum i avholdslosjen Rørosklippen og Fjellrosen, og i den anledning ‘rasket’ Lund sammen musikere til et lite orkestersom skulle underholde ved jubileet (...) Etter jubileet fortsatte musikerne å spille sammen i om lag fire år, og orkesteret, som etter instrumentbesetninga å dømme måtte være et salongorkester – fikk navnet Lunds orkester.»

Hobby danseorkester

Siden besetninga til Røros strykeorkester synes å ha vært noe ustabil utover i 1920- og 1930-årene, kan det ha oppstått et behov for å kvitte seg med enkelte av instrumentene. Det er ikke sikkert at man klarte å finne en habil cellist som kunne være en fast del av orkesteret. Det ble derfor besluttet at Osnes’ cello skulle selges til Hobby danseorkester fra Røros, hvor Idar Ødegård formelt ble stående som eier. Utover på 1940-tallet hadde danseorkesteret begynt å bli etterspurt i hele Rørosdistriktet.

Første gang vi finner Hobby danseorkester omtalt i lokalavisene, er i Arbeidets Rett 30. april 1943, da det fortelles at orkesteret med gjester hadde to konserter med fulle hus i Sangerhuset. Det står bl.a. at «For øvrig fortjener alle opptredende vår honnør, for det er sannelig ikke så liketil å oppvarte med et så allsidig program etter bare en øvelsestid på knapt 3 måneder». Dette kan avgjort tolkes slik at orkesteret hadde blitt etablert omkring nyttårsskiftet 1942–43.

3. september samme år har orkesteret rykket inn følgende annonse i Retten:

 «Musikkinteressert ungdom her fra stedet kan få begynne som batterist i vårt orkester. En med kjennskap til noter og moderne rytmer blir foretrukket. Henv. Sturla Tønset.» 

22. desember 1943 er det et oppslag i avisa i forbindelse med orkesterets tre julekonserter:

«Det byr m.a. på flere nummer av hele orkesteret og dessuten solonummer. Her bør nevnes Harald Feragen som spiller saksofon, klarinett, fløyte, fiolin, under akkompagnement av K.E.S. Lund. Ellers opptrer Aasmund Graftås som denne gang kommer med Rapsodi nr. 2 av Lizt for første gang. Både Feragen og Graftås er sjølsagt medlemmer av orkesteret (...)»

Orkesteret har siden sist det opptrådte øket fra 6 til 10 mann, og øvelsene er i mellomtida blitt drevet meget energisk. Orkesterets besetning 3 sakser, 1 klarinett, 1 fiolin, 1 trombone og trompet. Rytmegruppa består av piano, bas og trommer. Denne gruppe er representert av 2 nye medlemmer som under konserten vil bli nærmere presentert.

Vi håper at Bergstadens befolkning mannjevnt slutter opp om konsertene, da de har til hensikt å skaffe til veie økonomiske midler først og fremst for å gi musikerne i Røros brukbare instrumenter, som igjen vil anspore til øket musikkinteresse og dermed høyning av musikknivået i vår stad.

Positive omtaler

Vi legger merke til at celloen ikke er nevnt, men instrumentet kan eventuelt skjule seg bak rytmegruppas «bas». Men det er nok mer sannsynlig at man ennå ikke har kjøpt celloen av strykeorkesteret, og at den er ett av instrumentene danseorkesteret nå håpet på å kunne anskaffe seg. Ifølge ulike avisartikler har orkesteret i løpet av 1940-årene bygd opp en betydelig samling av instrumenter. De fleste som kommenterte orkesterets konserter var positive, men enkelte mente at de satset mer på kvantitet enn kvalitet når det gjaldt bruken av ulike instrumenter.

Det var ikke alltid orkesteret opptrådte med full besetning i storbandoppsett. Hobby-gjengen hadde også en kvartett som de kalte Ødegårds Rytmekvartett. I tillegg hadde de ensemblene Løkkens Trio og Selboes Kvartett. Ofte hadde de også med seg en eller to kvinnelige solister. Da dreide det seg om regel om Aud Rennemo, som var gift med trommeslager Sturle Tønset, eller (Ella) Solvår Krog, gift med den kjente designeren Eystein Sandnes fra Røros.

De jeg har klart å identifisere som medlemmer av Hobby danseorkester i løpet av årene de holdt på, er: Idar Ødegård (gitar, trompet, saksofon); Åsmund Graftås (trekkspill, piano, trombone); Gunnar Selboe (fiolin, sang); Sturle Tønset (slagverk, trompet); Jens J. Langen (slagverk); Harald Feragen (klarinett, saksofon, fløyte, fiolin); Erling Opdal (piano), Arne Løkken (trekkspill); Arne Skansbo (kontrabass); Magnus Gullikstad (saksofon) og Rickard Mangseth (saksofon). Jeg har ikke funnet nevnt noen som trakterer celloen, hvilket kan tyde på at instrumentet sjelden ble benyttet.

Spilte inn flere plater

Hobby Danseorkester spilte også inn flere 78-plater i Sangerhuset, hvor Pål Rennemo sto for innspillingene med selvlaget utstyr. Men på grunn av uforutsette tekniske problemer under innspillingene, ble de fleste av platene kastet eller smeltet om. Men det finnes opptak av orkesteret.

Jens Langens sønn, Terje Langen har en morsom historie fra denne innspillingen, som skjedde under krigen: 

 «På flere av opptakene som ble spilt inn direkte på stenkakene oppsto det feil, enten rent teknisk, eller i spillingen. Disse ble kastet og smeltet om igjen til nye "råplater", men spesielt én ble det tatt vare på: Storbandet spilte en Glen Miller-låt hvor Jens Langen skulle ha en kort trommesolo, som skulle komme rett etter en break i musikken. Jens, som ifølge historien om dette ikke spilte etter noter, men kun på egen «feeling», var etter sigende så henført at han ikke var helt med på notene. Derfor ble det helt stille etter breaken der han skulle ha solo, før vi på platen hører noen først hviske: «Jens!». Ingen reaksjon fra nevnte Jens, så det repeteres med litt høyere hvisking: «Jens! Trommesolo!» Fortsatt bare susing på plata, før det kommer et skarpt rop: «Jens! Trommesoslo for faen!», etterfulgt av litt trommeskrammel før opptaket brytes. Jeg har selv hørt på dette så det så mange ganger at grammofonstiften nesten begynte å gjengi musikken på platas bakside baklengs. Hvor plata er nå, om den fortsatt eksisterer, vet jeg ikke, for jeg var ikke til stede da arveoppgjøret foregikk.»


 Jeg vet ikke nøyaktig når Hobby danseorkester la ned virksomheten, men jeg finner orkesteret siste gang omtalt i lokalavisene i Arbeidets Rett 31/12-1954. Da var de fleste av medlemmene fortsatt bare i 30-årene, så det er godt trolig at de holdt på ennå i noen år.

Celloens videre skjebne

Da danseorkesteret ble nedlagt, gikk celloen en uviss framtid i møte. I mange år lå den lagret på loftet i Sangerhuset, hvor det var alt for tørt og store temperatursvingninger. Da organist Rolf Nyhus ønsket å ta en nærmere kikk på instrumentet, var celloen rett og slett kommet på avveie, men ble etter en tid funnet igjen i en garasje.

Jeg ble gjort oppmerksom på celloen midt på 1980-tallet mens jeg holdt på å arbeide med utgivelsen av noteboka etter Smed-Jens. Da lå instrumentet trygt forvart i hvelvet til Fokus Bank i Kjerkgata, og jeg fikk både registrert og fotografert celloen med god hjelp av Arnfinn Strømmevold.

29. desember 1995 døde orkesterets gitarist Idar Solfinn Ødegård, som var eier av celloen. På sitt dødsleie kontaktet han Strømmevold, som var en god venn av hans sønn Gisle, og ba ham om å sørge for at «violaen» ble tatt ordentlig vare på, da han trodde den kunne være mye verdt. Etter at bankens avdeling på Røros ble nedlagt 1. april 2012, havnet celloen hjemme hos Strømmevold, som siden har tatt svært godt vare på instrumentet.